Kommunen forsøker å gjennomføre brøyting og fresing av snø på en slik måte at det ikke medfører urimelige konsekvenser for hus- og/eller grunneier. Det imidlertid trangt om plassen og det er mange hensyn å ta.

Trafikksikkerhet og framkommelighet må alltid prioriteres høyest.

Det er svært kostbart og lite miljøvennlig å kjøre bort den brøytede snøen. Av plasshensyn må bortkjøring prioriteres i sentrumsområdene, mens det i boligområdene hovedsakelig må brøytes og freses ut av vegen. Alternativet til å brøyte inn på privat grunn er å brøyte inn mot kanten av kjørebanen, noe som vil medføre trangere kjørebaner og redusert framkommelighet. Dette alternativet er ikke gunstig for noen, heller ikke for grunneierne langs veien.

Det at snø kommer inn på eiendom som følge av brøyting av offentlig vei/veiområde, er som klar hovedregel innenfor tålegrensen etter nabolovens bestemmelser, med mindre brøytingen foregår på en uforsvarlig og etter omstendighetene lite hensynsfull måte.

I perioder med uvanlig stort snøfall vil tålegrensen for påførte ulemper etter naboloven kunne utvides – dvs. jo mer snø som faller og må flyttes/fjernes fra vegområdet av hensyn til vegtrafikken, trafikksikkerhet og fremkommelighet, desto større ulempe må naboer til veg måtte tåle som følge av brøyting.

Snø som kommer inn i hager eller innkjørsler kan inneholde strøsand eller salt, og det må også anses å ligge innenfor tålegrensen etter naboloven.

Bardu kommune har stor forståelse for at det kan oppleves irriterende for en grunneier å få snø brøytet eller frest inn på eiendommen. Av hensyn til fellesskapet ber vi om at grunneiere flytter denne snøen til andre steder på egen eiendom, ikke ut i veien eller i veikryss. Der blir den jo liggende på en veg som nettopp er brøytet, og skaper problemer og vanskelige forhold for de som ferdes på veien.

§ 16. Snøfall og takras

Snø eller is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke flyttes ut på offentlig sted. Snø og is fra fortau og gang- og sykkelveg må ikke flyttes ut i kjørebanen.

Vi viser i denne forbindelse til den lovlighetsvurdering som er skissert i brev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet til Statens vegvesen Oppland av 10. februar 1989.

Her står det: "Vegdirektoratet antar at en må anvende de samme rettslige prinsipper ved vurdering av ulemper ved snøbrøyting som for andre ulemper i forbindelse med vei. Ulemper som følge av normal snøbrøyting på offentlig vei, herunder snøopplag på private naboeiendommer, er gjennomgående forhold veiens oppsittere erstatningsfritt må finne seg i. Dette har vært praktisert over landet i alle år.

Selv om forholdet fra tid til annen har vært påklaget, er en ikke kjent med at det har vært bestridt at det er lovlig adgang til å foreta snøbrøyting på denne måten.

Resonnementet er blant annet at veiens naboer også har fordel av veien og at denne holdes oppe vinterstid, og det må av denne grunn kreves særskilte eller betydelige ulemper før ansvaret utløses fra veiholder."

I samme brev står det også: "At ulemper som følge av normalt vintervedlikehold må tåles uten erstatning, innebærer at det heller ikke utløser ansvar om snøen er sand- eller saltblandet".

I tillegg vises til Samferdselsdepartementets brev av 9. desember 1969 til vegsjefen i Hordaland: "Med enkelte unntak blir offentlige veier brøytet for snø. Dette medfører at snøen blir brøytet inn over private avkjørsler. Vanligvis strekker den offentlige veigrunnen seg ikke så langt at man unngår å brøyte snøen inn på de tilstøtende eiendommer. Dette er forhold som man må regne med."

Der det kjøres med plog må man regne med å få snø inn i søppelskuret/postkassene.

For å unngå dette anbefaler vi at søppelskur settes på venstre side i innkjøringen med åpning mot innkjøring, da vil snøspruten treffe baksiden av skuret.

Når søppelskuret/postkasser står på høyre side eller med fronten mot vegbanen så vil det av forståelige grunner komme snø inn i søppelskuret/postkasser.

Denne påstanden får vi rett som det er, men den er det ikke hold i. Alle kommunale veger og gater blir brøytet. Hovedregelen er at vi skal begynne brøyting ved 6 cm snø, men vi vet det kan bli avvik.

• Vi ser på prognoser og legger opp strategien etter dette
• Vi er opptatt av oppsitternes og vår egen sikkerhet, og da brøytes det sjeldent i rushtider og om ettermiddagen da det er mange som er ute og skal brøyte gårdsplassen og da gjerne med barna.

Hvorfor ikke brøyte innkjørsel fra den kommunale vegen og innover, og få snøhaugen noen meter inn fra vegen. Da får du bedre frisikt når du skal ut på vegen og vi ser det vi må ta hensyn til i god tid, som for eksempel parkerte biler, unger og dyr. Legg snøen på høyre side, da har du bedre sikt mot venstre og vi som brøyter ser deg.

Pass på ungene, vi har forståelse for at de synes det er spennende med store maskiner og blinklys, men med høye brøytekanter er det ikke like lett å se dem på langt hold.

Nå når det er høye brøytekanter, så må snøplogen ha litt fart (25-30 km/t) for å kunne kaste snøen opp. Står dere eller parkerer biler helt inn til vegen så må vi slå ned farten, noe som medfører at plogen ikke klarer å kaste opp snøen, men vil tømme seg i innkjøringen. Da får dere snøen som ligger i vegbanen fra flere meter, inn i innkjøringen, mer snø enn dere behøver.

Ikke parker bilen i vegkanten, da det sinker jobben brøytesjåføren gjør.

Er du ute og går, gå over til høyre side av vegen. Ikke gå oppå brøytekanten når snøplogen kommer, da unngår du snøspruten.