Spesialpedagogisk hjelp
Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.
Enkeltvedtak
Før kommunen kan fatte et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp må det foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT. Enkeltvedtaket skal si noe om hva hjelpen skal gå ut på, hvor lenge den skal vare, hvilket timeomfang hjelpen skal ha, hvordan den skal organiseres, hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha og tilbud om foreldrerådgivning.
Hvis barnet flytter til ny kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til den nye kommunen har fattet nytt vedtak i saken. Foreldre har etter forvaltningsloven klagerett på vedtaket.
Barnehagen har ansvar for at spesialpedagogisk hjelp gis i samsvar med vedtaket. Det skal i samarbeid med foresatte skrives en individuell utviklingsplan som evalueres hvert halvår.
Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet. Vedtaket skal inneholde tidsrom for tilretteleggingen, hva som ligger til grunn for tilretteleggingen og hvordan tilretteleggingen skal skje.
Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreldrene har etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtaket. Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med enkeltvedtaket.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn og ungdom som har en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten bistår barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov.
PP-tjenesten skal hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med å legge opplæringen bedre til rette for barn og elever med særlige behov, og den skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering i de tilfellene der loven krever det
Barn med nedsatt funksjonsevne
Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud jf. Barnehageloven § 37. Det er foreldre, i samarbeid med barnehagen, som søker om individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet til barnet.
I tilfeller der tilretteleggingen ikke kan gjøres innenfor barnehagens ordinære rammer, er det barnehagen som melder til kommunen hvilket hjelpebehov de trenger støtte til.
Nedsatt funksjonsevne er definert som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner» (NOU 2011:22). Det fremkommer av av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at begrepet omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. Noen eksempler på hva som vil omfattes er nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, ulike funksjonsnedsettinger pga. allergi, hjerte- og lungesykdommer og diagnoser innenfor autismespekteret. Nedsatt kognitiv funksjonsevne, som innebærer redusert evne til mentale prosesser som språk, hukommelse, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og ervervelse av kunnskap og erfaringer, er også omfattet (Ot.prp.44(2007-2008)s91)
Om barnet har nedsatt funksjonsevne må vurderes konkret i hvert tilfelle, og barnets funksjonsevne må sees opp mot den enkelte situasjon barnet befinner seg i. Tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at det skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging.
Forskrift om Rammeplan for barnehage sier følgende om tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte i det allmennpedagogiske tilbudet:
“Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling.”
Det vil være behov som går utover Rammeplanens forskrift som eventuelt vil utløse tilrettelegging etter § 37.
Kommunens tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendige for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet og sikre barnet et likeverdig barnehagetilbud.
Eksempler på tilrettelegging kan være at kommunen sørger for at barnehagen har det nødvendige utstyret, støtte til bygningsmessige endringer, støtte til ekstra bemanning eller andre tiltak.
I tilfeller der tilretteleggingen vil innebære en uforholdsmessig byrde for kommunen, kan barn få tilbud i en annen barnehage som er bedre tilrettelagt.
