• Kartlegging og observasjon av hvordan du utfører dine daglige aktiviteter.
• Trening i dagliglivets aktiviteter, med utgangspunkt i de aktivitetene som er viktig for deg.
• Veiledning på tilpasning av aktiviteter og arbeidsvaner.
• Hverdagsrehabilitering.

Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som vi tilbyr innbyggere som ikke mestrer hverdagen som før. Det kan gjelde personlig stell, matlaging, sosiale aktiviteter eller andre hverdagsaktiviteter. Sammen med fysioterapitjenesten gir vi aktuelle innbyggere tilbud om en tidsavgrenset og intensiv rehabilitering hvor opptrening i daglige gjøremål skjer hjemme hos den enkelte. Hverdagsrehabiliteringen tar utgangspunkt i spørsmålet «Hva er viktig for deg?». Tilbudet kan for mange gi økt selvstendighet i dagliglivets aktiviteter, forbedre funksjonsevne og utsette ytterligere funksjonsfall.

• Vi kan kartlegge hvilket behov du har for hjelpemidler (eks. syn, hørsel, bevegelse, kommunikasjon, kognisjon).
• Ved langvarig hjelpemiddelbehov hjelper vi deg med søknad på hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral.
• Vi kan gi oppfølging og opplæring i bruk av hjelpemidler.
• Ved kortvarig hjelpemiddelbehov lånes det ut hjelpemidler fra kommunalt hjelpemiddellager.  
• Vi kan gi deg tips om hvor du kan kjøpe småhjelpemidler som gripetang, strømpepåtrekker, spesialbestikk ol.

• Kartlegging og veiledning i forhold til tilrettelegging av privateid bolig.
• Veilede på hvilke tilskuddsordninger som finnes ved behov for ombygging av bolig som følge av funksjonsfall.
• Bistå med eventuelle søknader om tilskudd.

• Vi deltar i tverrfaglig samarbeid rundt innbyggere med behov for rehabilitering/ habilitering.
• Vi kan bidra i arbeid med individuell plan og ansvarsgruppe. Der det er ønskelig og hensiktsmessig kan ergoterapeut være koordinator for individuell plan og/ eller ansvarsgruppe.

Inngangsparti og trapper:

• Aller trapper inne og ute bør ha gelender. Unngå glatte eller slitte trinn og montert stopper eller antiskli ytterst på trinnet.
• Det er fin trim å gå i trapp og trappa kan være med på å holde deg i form. Dette så lenge du har mulighet til å gå i trapp på en trygg måte.
• Hvis trappa ned til kjelleren er bratt og har små trinn, kan det være lurt å se etter andre løsninger. Eks. Kan vaskemaskinen eller fryseboksen i kjelleren flyttes til hovedetasjen?
• Sørg for at det er lysbryter både oppe og nede i trappeløpet og at det er godt nok lys i trappa.

Bad og dusj

• Kan badekaret skiftes ut med dusj?
• Sikre dusj og badekar med sklisikre strips eller badematte som fester godt.
• Velg sklisikre gulvbelegg/fliser på bad og vaskerom. Og være oppmerksom på vannsøl.
• Om du trenger noe å holde i når du skal inn og ut av badekar/ dusj kan du skaffe deg støttehåndtak. Snakk med rørlegger så du unngår hull i membran i dusjvegg.
• Dusjkabinett kan bli trangt og terskel/sokkel kan bli en hindring når du skal inn/ut av dusj. Vurder om det kan det vær mulig å ordne terskelfri dusjløsning med dusjvegg/forheng.
• En stødig dusjkrakk kan gjøre dusjen tryggere om du er ustø og svimmel (dette kan vi søke på som fallforebyggende hjelpemiddel)
• Badebørste med langt skaft kan lette vask av rygg og føtter.
• Det kan være lurt å dusje etter frokost om en kjenner seg svimmel om morgenen.

Soverom:

• Må du opp om natten, sitt litt på sengekanten før du reiser deg. Det er praktisk om soverommet er nært toalettet. Eventuelt vurder om du kan ha behov for dostol/ flaske.
• Fjern løse matter foran seng.
• Lysbryter ved sengen anbefales og om mulig lyspære med bevegelsessensor i eks gang/korridor slik at du får lys på veien til/ fra wc-senga.

Kjøkken:

• Plasser det du bruker ofte i de nederste hyllene, så du slipper å klatre i høyden.
• Komfyrvakt er påbudt i alle nye kjøkken og anbefales også til eldre kjøkken. Det kan være mulig å søke på komfyrvakt som hjelpemiddel, ergoterapeut kan vurdere om dette kan være mulig for deg eller ikke.
• Timer til vannkoker og kaffetrakter eller kjøp ny med integrert timer.

Stue:

• Vi anbefaler at løse matter og tepper fjernes. Eventuelt kan en legge gummimatte under løse matter og tepper.
• Tepper/ matter med rullende kant/eselører bør fjernes for å forebygge fall.
• Sørg for å ha god allmennbelysning.
• Har du godt nok leselys ved godstolen?
• Tenk solavskjerming om du blir blendet av sola.

Klatring i høyden

• Har boligen høye skap, vurder hva du kan sette i nederste hylle så du slipper å klatre.
• Om du må klatre, ikke gjør det når du er alene. Skaff deg en stødig gardintrapp med håndtak.
• Ordne trygge løsninger for vindusvask og skifte av gardiner.

Lenestol

• Skaff deg en stødig lenestol som står i ro når du reiser deg.
• Skal du ha sving på stolen, sørg for at den er låsbar.
• Fast, komfortabel sittepute gjør det lettere å reise seg.
• Rygg med god støtte for korsrygg.
• Pass på at stolen er lang nok i setet slik at du får støtte helt frem til kneet.
• Velg en stol med god høyde og plant sete, som vil være enklere å reise seg opp fra enn en lav/dyp stol. Du skal ikke være nødt til å ake deg frem på stolen for å få beina i gulvet når du skal reise deg.
• Du bør få hele fotsålen i gulvet når du sitter.

Andre praktiske tips:

• Fest løse ledninger og fjern løse matter for å unngå snublefeller.
• Ikke møbler for trangt. Om du har behov for ganghjelpemidler er det viktig å rydde plass («gangveier») slik at du kan gå rundt i egen bolig uten for mange hindringer.
• Bruk isbrodder når det er glatt ute. Vurder om du må ut dersom det er veldig glatt ute. Ha tilgjengelig strøsand slik at du kan få strødd gårdsplass.
• Ha telefon tilgjengelig slik at du slippe å løpe om den ringer.
• Beveg deg det du klarer. Om du sitter i godstolen over lengre tid: reis deg opp og strekk på deg, gå gjerne en liten runde. Dette kan du med fordel gjøre 2-3 x i timen.
• Skaff deg gode inne- og utesko.