Høringsdokument:

Høring, Vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole

 

Høringsfrist og svar:

  • Høringsfristen settes til 17.januar 2021.
  • Send svar til postmottak@bardu.kommune.no og merk «Høring Nedre Bardu skole».
  • Det blir mulig for alle berørte parter å gi svar på høringen

Høringsinstanser:

  • FAU Nedre Bardu skole
  • HTV i Bardu kommune
  • Ansatte i Bardu kommune
  • Elever ved Nedre Bardu skole
  • Målselv kommune
  • Troms Fylkestrafikk
  • Rektorer og barnehagestyrere i Bardu
  • Lag og foreninger i Bardu
  • Fylkesmannen i Troms

Høringsuttalelser:

Samarbeidsutvalget v/ Fageråsen barnehage

Høringsuttalelse vedr. videre drift av Nedre Bardu skole
Samarbeidsutvalgene i barnehagene i Bardu er ikke direkte høringsinstans, men vi velger å sende et høringssvar da et vedtak i saken berører oss direkte ved kostnadskutt som vil ha konsekvenser for driften av barnehagen.
For inneværende år er det i Bardubarnehagene fjernet 9 småbarnsplasser, redusert på støttepedagogstilling og sommerstengte barnehager. Dette er bare en begynnelse, betydelige budsjettkutt må gjennomføres i løpet av de neste årene, og hver stein må snues i arbeidet for en forsvarlig økonomisk styring i Bardu kommune.
 
Det å legge ned en skole er en tung beslutning å ta. En skole er mer enn en skole. En skole er et samfunn i samfunnet, et samlingsted. Kostnadene må ned og alle etater må spare. En ny skole er under oppføring, og selv om man for 2 år siden tenkte seg at denne skulle bygges med samtidig videreutvikling av grendeskolene, er det økonomiske bildet slik at man nå må gjøre en ny vurdering om videre drift av Nedre Bardu skole er forsvarlig. Framover kan man jo håpe på at nye Setermoen skole heller kan være samlende enn splittende for kommunen. En avklaring og en samlet start på nyskolen for elever fra flere av kommunens skoler kan kanskje være et godt utgangspunkt for dette?
 
Samarbeidsutvalget ved Fageråsen barnehage støtter alternativ 2: Bardu kommune legger ned driften av Nedre Bardu skole fra 1.august 2021. Elever flyttes til Setermoen skole.
 
Med vennlig hilsen og lykke til,
Camilla Bjørkli
Leder i samarbeidsutvalget v/ Fageråsen barnehage

Foreldrerepresentant for Nedre Bardu barnehage

Høringsuttalelse nedre bardu skole.
 
Vi som forestatte i nedre bardu barnehage er i mot nedleggelse av nedre bardu skole.
Vår mening er at det er tryggere for våre barn å gå over fra barnehage til skole når det er så nært som det er det
skaper en trygghet.
Vi mener også det blir bedre fokus på hvær enkelt barn i nedre bardu kontra en større skole.
 
Med vennlig hilsen
Johan-sedvart
Foreldrerepresentant for nedre bardu barnehagen. 

Elevrådet ved Nedre Bardu skole

Uttalelser til høringen angående drift av Nedre Bardu skole.
dokument 2020/1892-2
 
Dette er en samling innspill fra elevene gjort i allmøte og skriftlige arbeider 8. januar og 11. januar.
Vi har tatt utgangspunkt i tre spørsmål hvor alle har fått muligheten til å svare på.
 
1. Hvordan har du det på skolen?
Nesten alle svarer at de har det bra på skolen.
  • De fleste har noen å være med.
  • De fleste har venner.
  • Lite mobbing.
  • Flinke lærere.
  • Veldig bra læringsmiljø.
  • Det går ikke an å bli kjent med flere.
  • Få jenter.
2. Hva er bra med Nedre Bardu skole?
Ut ifra svarene er elevene veldig fornøyd med skolen.
  • Stort uteområde, mange uteleker, ballbinge, aktivitetsløype, grillhus, naust.
  • Mange lærere, som gjør at man får mer hjelp.
  • Det er stille og rolig.
  • Det er også mulighet til å trekke seg tilbake for dem som vil.
  • Lite konflikter.
  • Vi har pc og iPad til alle.
  • Fine klasserom.
  • Fint bibliotek.
  • Skolen er så liten at man kjenner alle.
  • Kort skolevei.
3. Hva tenker du om å bytte skole til Setermoen skole?
De aller fleste ønsker ikke å bytte skole.
 
  • Det blir alt for lang skolevei.
  • Mer støy vanskeligere å trekke seg tilbake.
  • Skummelt å møte nye, noen gleder seg til å møte nye.
  • Mye større klasser og større skole på Setermoen.
  • Skummelt for de yngste. Tung skolevei for de yngste.
  • Har ikke lyst å bytte fordi de fleste trives her.
  • To svarer at det kan bli gøy fordi de har mange venner på Setermoen.
Avslutning:
Disse innspillene viser at de aller fleste er glad i skolen sin og vil ikke bytte.
Bardu 11.januar 2021
Elevrådet ved Nedre Bardu skole

Klubben ved SSK

Svar på høring: Vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole
 
Som berørte parter ved en eventuell nedleggelse av Nedre Bardu Skole (NBS), kommer «klubben», Utdanningsforbundet, her med sine synspunkt i forhold til de tre alternativene enhetsleder fremmet i «Høring, Vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole».
Bardu kommune er inne i en økonomisk omstillingsprosess. Dette medfører kutt i alle avdelinger, også OKI. Vår avdeling skal ta ned 13,8 millioner frem mot 2024. Med den planlagte reduksjonen i 2021 vil det bli færre ansatte på skolen, noe som vil kunne bety:
1.Færre undervisningstimer med to lærere i klassene og dermed mindre ressurser til å drive tilpasset opplæring og tidlig innsats.
2.Færre timer til bibliotekar, fagveileder spesialundervisning, fagveileder IKT. Det vil bli mindre tid til veiledning av elever og ansatte innenfor disse områdene.
3.Ingen timer til sosial-pedagogisk veiledning. Det vil mangle ressurser til å drive veiledning og elevrettet arbeid for å skape et trygt, godt og inkluderende skolemiljø, arbeide med elevenes trivsel, forebygging av krenkelser og konflikter.
4.Kun en kontaktlærer i hver klasse. Når en kontaktlærer blir borte, eks pga kortere sykdomsfravær eller annet fravær, er det ingen som automatisk tar over funksjonen, slik som det fungerer nå.
5.Færre fagarbeidere/assistenter som er sammen med og veileder elevene. Færre elever blir sett av en voksen og får den hjelpen som de trenger mht adferd og sosiale vansker, hjelpe til med inkludering og lignende.
 
1. Nedre Bardu skole fortsetter sin drift i nåværende form og tas ikke opp til vurdering før i 2023.
Videre pålagte nedskjæringer vil føre til færre pedagoger og fagarbeidere/assistenter ved Setermoen skole, som vil medføre et dårligere tilbud for elevene ved skolen. Skoletilbudet vil ikke bli likt for alle elever i Bardu, da kuttene i større grad vil gå utover barn i sentrum.
 
2. Bardu kommune legger ned driften av Nedre Bardu skole fra 1.august 2021. Elever flyttes til Setermoen skole.
Det vil bli flere elever på SSK, men fortsatt vil det være pedagogiske forsvarlige størrelser på klassene. At elevene ved NBS starter allerede høst 2021 vil gi dem muligheter til å bli kjent med nye elever og bli en del av klassefellesskapet før alle skal flytte til nyskolen. Flyttingen skjer da på like premisser for samtlige elever.
 
En eventuell nedleggelse av NBS og økt elevtall ved SSK, må gjenspeiles ressursmessig. Dersom forslag til kutt ved SSK opprettholdes samtidig som en nedleggelse besluttes, vil det skape ytterligere belastning på et allerede presset skolebudsjett for 2021. Lærertettheten vil da bli enda lavere enn den ser ut til å bli pr nå, det blir enda flere elever pr kontaktlærer og utgiftene til materiell og utstyr vil øke.
 
3. Nedre Bardu skole fortsetter driften til ny skole står ferdig på Setermoen, og elevene flytter inn i den nye skolen samtidig med elevene fra Setermoen skole.
Dersom en nedleggelse er uunngåelig, bør det vurderes hvilken prosess som er mest smidig og skånsom for elevene ved NBS. Å tidlig få frigjort midler fra driften av NBS for å kunne gi et godt tilbud til alle elever i Bardu kommune må vektes, med tanke på den svært krevende økonomiske periode de neste årene.
 
Det å bytte skole kan være krevende og elevene er tjent med å ha trygge og etablerte rammer slik at de kan konsentrere seg om å finne seg til rette blant nye medelever og lærere. Det vil være å foretrekke framfor å bytte på et tidspunkt hvor man står midt i en flytteprosess. I en slik situasjon vil antakelig elever og lærere bruke noe tid på å finne seg til rette og ha mindre overskudd til å ta imot og inkludere nye elever.
 
Konklusjon:
Klubben ved SSK synes det er vanskelig å enes om ett punkt. Det er imidlertid viktig for det pedagogiske personalet at høringen skal resultere i best mulig pedagogisk tilbud for alle elever i Bardu kommune.

Elevrådet ved Setermoen skole

wFS 9VwDXNXvgAAAABJRU 5ErkJggg==

FAU og SU ved SSK

Svar på høring: Vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole
 
Som berørte parter ved en eventuell nedleggelse av Nedre Bardu Skole (NBS), vil FAU og SU ved Setermoen skole (SSK) komme med følgende høringsuttalelse:
 
Kommunen må legge til rette for forsvarlighet i kommende økonomiplanperiode. Utgifter må ned og skolestruktur er et naturlig område for endring, all den tid ny skole er vedtatt og under oppføring. Kostpris pr elev er en indikator som taler for dette.
 
For å legge til rette for robuste kompetansemiljøer i Barduskolen, må skolestrukturen endres. Dette vil være til det beste for elever og lærere, da det vil gi et enda bedre faglig miljø for lærerne og et styrket læringsmiljø for elevene. Et solid fagmiljø vil også bidra til at Setermoen skole fremstår som en attraktiv arbeidsplass som kan tiltrekke seg kompetente medarbeidere.
 
For å legge til rette for gode utviklingsmiljøer for elevene, både faglig og sosialt, vil mangfold og valgmuligheter være viktige elementer. I små miljøer med få elever vil dette være sårbart. Overgangen til en større skole, med mer etablerte miljøer med hensyn til overgang til ungdomsskolen, vil kunne bli vanskeligere for elever som kommer fra små skolemiljøer.
 
FAU og SU ved Setermoen Skole er kjent med at nedleggelse av NBS vil medføre en stor innsparing for Bardu Kommune. Vi har samtidig forståelse for at innsparte midler som følger av en nedleggelse, ikke umiddelbart vil kunne flyttes til SSK sitt budsjett da kommunebudsjettet i sin helhet blir rammet av kutt. Vi er derfor inneforstått med at økonomiske reduksjoner ved SSK fortsatt vil være nødvendig etter en evt nedleggelse av NBS.
 
Det er likevel slik at når FAU og SU skal komme med sine uttalelser i denne saken, så vil den økonomiske faktoren være noe som opptar oss. Setermoen Skole har gjennom flere år klart å opprettholde en pedagogisk forsvarlig drift parallelt med at kommunen har driftet grendeskolene. Når Setermoen Skole nå står overfor krevende budsjettreduksjoner som vil kunne gå utover arbeidsplasser, arbeidsforhold for ansatte ved SSK og ikke minst elevene som er våre barn så mener vi det er viktig å si ifra og vi er glade for å kunne komme med våre innspill i denne høringen.
 
Som største enhet i OKI må SSK må ta største delen av kuttene som treffer OKI og budsjettreduksjonene for 2021 oppleves svært krevende.
 
Med den planlagte reduksjonen i 2021 vil det bli færre ansatte på skolen, noe som vil kunne bety:
1. færre undervisningstimer med to lærere i klassene og dermed mindre ressurser til å drive tilpasset opplæring og tidlig innsats
2. færre timer med bibliotekar, fagveileder i spu, fagveileder i IKT -> mindre tid til veiledning av elever og ansatte innenfor disse områdene
3. ingen timer til sosial-pedagogisk veiledning -> mindre ressurs til veiledning og elevrettet arbeid for å skape et trygt, godt og inkluderende skolemiljø, arbeide med elevenes trivsel, forebygging av krenkelser og konflikter
4. bare en kontaktlærer i hver klasse -> når en kontaktlærer blir borte, eks pga. kortere sykdomsfravær eller annet fravær, er det ingen som automatisk overtar denne funksjonen, slik som det fungerer nå
5. færre fagarbeidere som er sammen med og veileder elevene -> færre elever blir sett av en voksen og får den hjelpen som de trenger – eks mht. atferd og sosiale vansker, hjelpe til med inkludering osv.
 
FAU og SU er sammen med skolens ansatte svært bekymret for hva dette vil bety for det pedagogiske innholdet ved undervisningen, trivsel og miljø ved Setermoen skole i årene som kommer. Hvis vi også tar innover oss at OKI skal gjennom enda større reduksjoner i 2022 og 2023 framstår situasjonen nærmest uhåndterbar og fra skolen og vårt ståsted oppleves de kommende kuttene som urealiserbare. Da frykter vi for å havne i en situasjon hvor skolens tilbud til elevene ikke vil være pedagogisk forsvarlig. Vi er også bekymret for om disse kuttene får ytterligere ringvirkninger i form av personer som blir tvunget til å flytte eller økt grad av pendling for Forsvarets personell grunnet manglende jobbtilbud ved SSK.
 
Driftsutgiftene ved NBS framstår som uforholdsmessig høye og når vi ser situasjonen ved SSK og NBS i sammenheng er det ikke til å unngå at det kan oppfattes som at Setermoen Skole tvinges gjennom svært krevende kutt, nettopp for å klare å opprettholde driften av grendeskolene. Elevtallet ved NBS er synkende med 13 elever estimert fra 2024/25. I et slik perspektiv mener vi det er betimelig å stille spørsmålet om en nedleggelse i det hele tatt er uungåelig på sikt. Hvordan skal man klare å opprettholde et godt fagmiljø for lærere og en skole hvor barn skal kunne finne gode venner og få sosial utvikling når elevtallet blir så lavt, og med så forskjellig alder på elevene? Det er kanskje mulig, men etter vår mening er dette ikke bærekraftig. Dette fordi de inngripende konsekvensene for flesteparten av kommunens skoleelever blir alvorlige, og OKI tilbudet generelt i kommunen blir skadelidende. Det kan oppleves som at svært mange må betale en veldig høy pris for at noen få skal hensyntaes. SSK har kapasitet og ønske om å inkludere elevene fra NBS i sin skole og har anledning til å gi disse elevene et, etter vårt syn, veldig godt undervisningstilbud i gode og trygge rammer.
 
FAU og SU ved SSK er opptatt av barnas beste og det er hovedhensynet som ligger bak våre innspill til de tre alternativene.
 
1.Nedre Bardu skole fortsetter sin drift i nåværende form og tas ikke opp til vurdering før i 2023.
 
Som en naturlig konsekvens av at kommunen må redusere økonomiske utgifter i kommende planperiode, vil et paradoks med alternativ 1 være at videreføring av NBS vil redusere kvaliteten på skoletilbudet for enhver elev i kommunen, inkludert elevene som tilhører NBS. Dvs at det som på kort sikt vil kunne oppfattes som en «seier» for NBS, på lang sikt vil virke mot sin hensikt.
 
I tillegg, når man legger kostpris pr elev sammenlignet mellom NBS og SSK til grunn, samt innsparingspotensialet i nedleggingen av NBS, mener vi at videreføring ikke kan forsvares når konsekvensene for resten av kommunens OKI tilbud blir skadelidende.
 
Videre, for SSK vil dette innebære tøffe økonomiske kutt i 2021 og slik det ser ut nå, nesten umulige økonomiske kutt for 2022 og 2023. FAU og SU ved SSK stiller seg derfor ikke bak alternativ 1.
 
2.Bardu kommune legger ned driften av Nedre Bardu skole fra 1.august 2021. Elever flyttes til Setermoen skole.
FAU og SU ved Setermoen skole mener at dette er den beste løsningen av de tre alternativene. Vi er opptatt av at dersom elever fra NBS skal overføres til Setermoen Skole må dette gjøres på et tidspunkt som er til det beste for elevene fra NBS. FAU og SU ved Setermoen skole mener at det vil være til barnets beste å være etablert i et eksisterende klassemiljø når innflytting i ny skole skjer en gang i 2022. Da vil elevene fra NBS overføres til SSK på et tidspunkt hvor de etablerte rammene er på plass og dette kan være en fordel. Flyttingen til ny skole vil da bli noe som alle elevene blir en del av, på like premisser. Dette taler for at elevene bør overføres til Setermoen skole høsten 2021.
 
Administrasjonen anslår at besparelsen ved å legge ned skolen, er ca. 5 mill. kr. Dersom dette skulle skje høsten 2021, vil det for Setermoen skole ikke bli noen endringer på elevtallet for 1. og 2.klasse, og fortsatt vil det bli forholdsvis små klasser på de andre trinnene (16-24 elever). Slik elevtallet ved Setermoen skole er pr i dag, vil en overføring av elevene fra Nedre Bardu skole høsten 2021, ikke medføre behov for opprettelse av flere klasser. Det vil også være en glede å kunne gi elevene fra NBS et pedagogisk og sosialt tilbud i en skoleinfrastruktur som er topp moderne hva gjelder undervisningsfasiliteter, inneklima, uteområde osv.
 
SSK forutsetter at en nedleggelse av NBS vil medføre økt elevtall ved SSK og dette må gjenspeiles ressursmessig. Dersom forslag til kutt ved SSK opprettholdes samtidig som en eventuell nedleggelse besluttes vil det skape ytterligere belastning på et allerede presset skolebudsjett for 2021. Lærertettheten vil da bli enda lavere enn den ser ut til å bli pr nå, det blir enda flere elever pr kontaktlærer og utgiftene til materiell og utstyr vil øke.
 
FAU og SU ved SSK stiller seg bak og anbefaler alternativ 2.
 
3. Nedre Bardu skole fortsetter driften til ny skole står ferdig på Setermoen, og elevene flytter inn i den nye skolen samtidig med elevene fra Setermoen skole.
Dersom elevene likevel skal overføres mener vi at det å frigjøre midler fra driften av NBS så tidlig som mulig må tillegges vekt, all den tid Bardu Kommune går inn i en svært krevende økonomisk periode i årene som kommer.
 
Videre, dersom NBS skal legges ned mener FAU og SU ved SSK at hensynet til elevene må veie tungt og da er det ikke å anbefale at de skal overføres til en ny skole samtidig som et nytt bygg står klart. Det å bytte skole kan være krevende og da er elevene tjent med at de møter trygge og etablerte rammer slik at de kan konsentrere seg om å finne seg til rette blant nye medelever og lærere. Det vil være å foretrekke framfor å bytte på et tidspunkt hvor man står midt i en flytteprosess. I en slik situasjon vil antakelig elever og lærere bruke noe tid på å finne seg til rette og ha mindre overskudd til å ta imot og inkludere nye elever.
 
FAU og SU ved SSK stiller seg derfor ikke bak alternativ 3.
 
Konklusjon:
FAU og SU ved SSK stiller seg bak og anbefaler alternativ 2.

Rune Foshaug

Høringsuttalelse, vurdering av videre drift av Nedre Bardu Skole
Av Rune Foshaug, far til en elev ved skolen og derfor direkte berørt av saken.
Nedre Bardu Skole må driftes videre!
 
Nedre Bardu Skole må sikres videre drift til minst ut inneværende
kommunestyreperiode!
 
Siden det står “det blir mulig for alle berørte parter å gi svar på høringen” i
høringsdokumentet, tillater jeg meg som forelder å skrive et eget svar, kun på vegne
av meg selv.
 
Bardu Senterparti har erklært: “Bardu Senterparti kan ikke forhandle bort en av de
viktigste kjernesakene i vårt eget valgprogram. Det ville vært et grovt brudd på
kontrakten med våre velgere” (se vedlegg). Det er helt korrekt! Hvis skolen legges
ned, så vil det være usolidarisk, udemokratisk og et enormt svik mot bygda, mot
velgerne og mot de ansatte, mot de foresatte og mot barna.
 
Hvis barna våre ikke lenger kan gå på Nedre Bardu Skole, så vil mange av oss
måtte vurdere Målselv som bosted og skolested. Et flertall av de foresatte til barn i
Nedre Bardu jobber ikke på Setermoen, men i Målselv kommune, som gjør at flere
vurderer flytting ut av kommunen dersom skolen legges ned.
 
Og for de barna som er igjen, vil vi kunne regne med minst 30 minutter på buss om
morgenen og minst 30 minutter på ettermiddagen. Det tar ca 20 minutter å kjøre til
Setermoen med bil, men en buss skal innom mange småveier og ta med seg
passasjerer. Så det blir minst én time bussing hver dag, sannsynligvis mer. Særlig
dersom det er én og samme buss som skal kjøre både Åsen/Fjellstadveien og
Bjørnsmo/Granberg før den kjører mot Setermoen - da blir det en lang tur!
 
Altså skal barna våre tilbringe minst 190 timer på buss hvert skoleår siden det er 190
skoledager. 190 timer er mye for et barneskolebarn på 12 år, og veldig mye for et
barn på 6. For en førsteklassing, som skal ha 24 skoletimer per uke, så tilsvarer 190
timer 8 ukers skolegang. Det tilsvarer altså om denne førsteklassingen skulle tilbrakt
hele skoledager fastspent i et bussete, mandag til fredag, 24 timer i uka, gjennom
hele sommerferien.
 
190 timer passiv og sittende i ro i et sete i en buss hvert skoleår. Det er 190 timer
som kunne vært bedre anvendt på stort sett hva som helst annet. De kunne brukt
denne tiden på rekreasjon, lek, idrett, spill og hobbyer. Det er en tid barna kunne
jobbet med leksene sine eller “ladet batteriene” til neste skoledag. Hvis denne timen
hver eneste skoledag blir lagt beslag på, vil skade barnas pedagogiske situasjon.
 
Skal man i tillegg måtte dra tilbake til Setermoen etter middag for at barna skal
kunne delta på idrett, fritidstilbud og arrangementer i og utenfor skolens regi, så har
barnet tilbrakt rundt 2 timer i buss og bil den dagen, og for mange vil dette ødelegge
både lysten til å delta på slike aktiviteter og den praktiske muligheten til det. Altså vil
det også skade idrettsglede og sosialisering sammenlignet med å kunne ha alt av
allidrett, skirenn, sosiale arrangementer og lignende lokalt i Nedre Bardu. Hvis denne
timen hver eneste skoledag blir lagt beslag på, vil barna måtte betale den med
fritiden sin.
 
Siden barn som bor på Setermoen ikke trenger å gjennomgå denne mengden
transport, så vil dette skape et klasseskille/statusskille mellom barn som bor på
Setermoen som kan delta på fritidsaktiviteter, idrett, sosiale arrangementer og
lignende, og barn fra Nedre Bardu som ikke nødvendigvis kan det, rett og slett på
grunn av tiden som går med til transport.
 
Og i en tid der vi prøver å lære barna våre å ta bedre vare på verden vår enn det vi
voksne har gjort - bør alle utfordringer i skolestruktur, idrettsdeltakelse og
sosialisering løses med dieselmotor? Jeg synes ikke det.
 
Så kan selvsagt gymsal, samfunnshus, belysning, brøyting og oppvarming
videreføres i Nedre Bardu ved en eventuell nedleggelse, men da må dette også
beregnes inn i “besparelsene” ved å legge ned skolen.
 
Det samme gjelder forøvrig dersom de ansatte i Nedre Bardu skal sikres jobb på
Setermoen ved en eventuell nedleggelse - da sparer man ikke noen årsverk heller.
Alternativet er oppsigelser av dyktige ansatte, igjen med potensielle ringvirkninger
som fraflytting og forvitring av hele Nedre Bardu. Nedre Bardu Skole er så nær en
hjørnesteinsbedrift i Nedre Bardu som man kan komme. Ikke fordi det er så mange
ansatte, men på grunn av viktigheten for lokalsamfunnet og ringvirkningene en
nedleggelse vil ha.
 
Vi som har barn på Nedre Bardu Skole kan melde om et godt miljø både faglig og
psykososialt. Elevene har venner på tvers av klassetrinn, og det å tilpasse seg til
venner i forskjellige alderstrinn er med på å utvikle barnas sosiale kompetanse, ikke
å hindre den. De eldre barna er flinke til å passe på de yngre barna og ta de med på
lek.
 
Våren da min datter var ferdig med 2. klasse, syntes hun det var veldig trist at
7.-klassingene ikke skulle gå mer på Nedre Bardu Skole. Noen av 7.-klassejentene
skrev koselige hilsener til henne og de har hun tatt vare på, for hun ble så glad i de
store jentene i løpet av 1. og 2. klasse. Ved hvor mange større skoler skjer noe slikt?
Dette er en berikelse og en ressurs!
 
Lærerne på skolen er utdannede, profesjonelle og dyktige. Pedagogisk sett er
forholdene for læring bedre i små klasser enn i store klasser, fordi det er mer tid til
oppmerksomhet og faglig hjelp per elev.
 
Som forelder ønsker jeg det beste for min datter, og vi foreldre har rimelig godt
innsyn i hvordan skolen fungerer. Jeg vet at videre drift av skolen er til det beste for
min datter. Jeg håper at min kompetanse som forelder til å vurdere mitt barns beste,
legges vekt på. Og selvsagt kompetansen til de andre foresatte ved skolen. Vi ville
ikke kjempet for å bevare skolen om det ikke var til det beste for våre barn!
 
Jeg vet at Senterpartiet også er sterkt for å bevare skolen, så jeg forventer at dette
blir resultatet fra et samlet Senterparti, siden Senterpartiet har flertall i
kommunestyret, og har gått til valg på dette. Kanskje er jeg naiv, men jeg kan ikke
tenke meg at Senterpartiet vil gå inn for å legge ned skolen i inneværende
kommunestyreperiode. De har jo lovet å drifte den videre!
 
Vi voksne prøver å lære ungene våre viktigheten av demokrati, valg og rettferdighet.
Vi snakker om at politikerne bestemmer, men at det er folket som gir politikerne
denne makten, ut fra hva de lover å gjøre. Dersom skolen blir lagt ned på tross av at
partiet som lovte videre drift fikk et stort flertall i valget og dermed har makt til å
bestemme det, så blir det vanskelig for både barn og voksne å forstå hva som
egentlig er poenget med å stemme ved valg. Da er jo alt sammen bare løgn og fjas,
og velgerne i hele kommunen er blitt holdt for narr. Da har iallefall jeg stemt ved
kommunestyrevalg i Bardu for siste gang.
 
En nedleggelse av skolen vil være en demokratisk krise for Bardu kommune.
 
Nå tror jeg ikke at Bardu Senterparti er slik, jeg forventer fullt og helt at jeg kan vise
min datter at demokratiet fortsatt fungerer og at skolen bevares, minst til etter neste
kommunestyrevalg. Da vil jeg igjen kunne stemme på det partiet som mest ønsker å
bevare grenda Nedre Bardu, den fine bygda der jeg har bodd i ca 16 år nå, og der
jeg ønsker å bli værende.
 
Da jeg vaks opp gikk jeg på en grunnskole (ikke i Bardu) med mye mobbing og både
sosiale og pedagogiske problemer. Jeg ble selv mobbet i perioder, og jeg så andre
elever bli mobbet mye mer enn meg. Dette med skolemiljø og læringsmiljø er derfor
svært viktig for meg nå som jeg er forelder, fordi jeg vet hvor skadelig det kan være
for trivsel og læring, og for sosial utvikling videre etter endt grunnskole. Jeg er derfor
veldig opptatt av at min datter skal ha et trygt og godt skolemiljø!
 
Og jeg kan fortelle at Nedre Bardu Skole er en fantastisk god skole! De ansatte ved
skolen kan være stolte av det trygge og gode psykososiale og pedagogiske miljøet
de skaper hver eneste dag. Dette har nemlig ikke skjedd av seg selv, men gjennom
målrettet arbeid fra skolens ansatte, både blant lærerne og på SFO, og samarbeid
 
med foreldrene. De fortjener ikke å bli fortalt at de ikke er i stand til å drive en
pedagogisk forsvarlig skole, eller at elevene deres har problemer med sosialisering
eller selvdisiplin!
 
Foreldrene kan også være stolte av unger som ikke mobber hverandre, og som kan
omgås medelever i alle klassetrinn. Vi kan også være stolte av godt samarbeid med
skolen. Vi fortjener ikke å bli fortalt at skolens videre eksistens kun er noe vi absolutt
vil ha av sentimentale årsaker!
 
Min datter er glad i Nedre Bardu Skole. Hun trives og gleder seg til hver skoledag.
Hun lærer det hun skal faglig og hun er sosial og har mange gode venner på skolen,
både yngre og eldre og på hennes eget klassetrinn. Og hun er ikke unik - dette
gjelder selvsagt de andre ungene også. Hun håper inderlig at skolen bevares.
 
Skremselsbildene som oppvekstsjef Antonsen og høyrepolitiker Alexandrova
forsøker å male om små klasser og små skoler, usosialiserte barn uten selvkontroll
og en pedagogisk uholdbar situasjon, stemmer overhodet ikke med realitetene på
Nedre Bardu Skole!
 
Jeg og min datter har allerede planlagt at vi ha to fester hjemme i år som vi kan
glede oss til der vi skal unne oss noe ekstra - én når vaksinedose nr. 2 er satt mot
koronaviruset, og én når vedtaket om å drifte skolen videre er gjort og
nedleggingsspøkelset er ute av verden for denne gang. Begge disse bekymringene
gleder vi oss til å slippe, for det tærer på både barn og voksne.
 
Jeg og min datter er sterkt for alternativ 1 - “Nedre Bardu skole fortsetter sin drift i
nåværende form og tas ikke opp til vurdering før i 2023”.
 
Rune Foshaug
Far til ei jente på Nedre Bardu Skole
 
Vedlegg: Senterpartiets løfter og satsing på Nedre Bardu Skole
Jeg anser det som svært sannsynlig at kommunestyreflertallet fra Senterpartiet
husker sine valgløfter, er klar over den satsingen som er gjort for Nedre Bardu Skole,
og husker valgresultatet. Derfor regner jeg også med at resultatet blir å drifte skolen
videre.
 
Valgprogram Bardu Senterparti 2019-2023
https://www.senterpartiet.no/lokallag-og-fylkeslag/troms/bardu/program Bardu.pdf
 
“Videreutvikle dagens barnehager og grendeskoler for å skape optimisme og bolyst i
hele Bardu”
 
VG’s valgomat - Hva mener Toralf Heimdal (Senterpartiet)?
https://www.vg.no/spesial/2019/valgomat/kandidater/2069010/
“Kommunen bør vurdere å legge ned grendeskoler med få barn, så pengene heller
brukes på å skape skoler med større fagmiljø: Helt uenig ”
 
Bardu Senterparti på Facebook, innlegg fra 12.09.2020
https://www.facebook.com/bardusenterparti/posts/3268002919922330/
“Hurra! Endelig blir det orden på ting igjen. Dette blir bra for elever og lærere, og for
alle som benytter gymsalen til trim, kultur og trivsel i mange former.” - link til Nye
Troms-sak, “Mandag er restaureringen av gymsaltaket ferdig”.
 
Bardu Senterparti på Facebook, inlegg fra 24.02.2020
https://www.facebook.com/bardusenterparti/posts/2738393556216605
“Bardu senterparti følger opp valgprogrammet vårt.
Her under Omstillingsprogrammet for Bardu kommune fikk vi fremmet forslag og
gjort vedtak som er i samsvar med dette.
"Enhet oppvekst, kultur og integrering skal, som andre enheter i kommunen, inngå i
omstillingsprogrammet, men selve skole- og barnehagestrukturen i kommunen ligger
fast og
skal ikke utredes."
Dette er viktig for at vi skal kunne skape trygghet om at skole og
barnehagestrukturen i Bardu ligger fast slik at vi sammen kan skape bolyst og
utvikling i hele Bardu.”
 
Bardu Senterparti på Facebook, innlegg fra 23.09.2019
https://www.facebook.com/bardusenterparti/posts/2401891796533451
“I forhandlingene har vi tilbydd framtredende posisjoner til en eventuell
samarbeidspartner. Arbeiderpartiet signaliserte tidlig i prosessen at de ikke var tjent
med en felles politisk plattform.
Høyre og Senterpartiet har hatt flere diskusjoner rundt en samarbeidsavtale, men
heller ikke her har man klart å komme til enighet. Spesielt framtredende for at dette
ikke har latt seg gjøre, har vært fremtiden for Nedre Bardu skole.
Bardu Senterparti kan ikke forhandle bort en av de viktigste kjernesakene i vårt eget
valgprogram. Det ville vært et grovt brudd på kontrakten med våre velgere.”
 
Nye Troms, 10. september 2019
https://nye-troms.no/her-jubler-bardu-senterparti/19.13221
“Her ønskes Toralf Heimdal velkommen av sine egne:
Senterpartiet fikk 62,9 prosent av stemmene i Bardu”
 
NRK - Valgresultat for Bardu 2019
https://www.nrk.no/valg/2019/resultat/nb/sted/5416
 
Bilder vedlagt av partioppslutning.
 
Dere vet hva dere har å gjøre.

SU Seterveien Barnehage

Svar på høring «Vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole» fra SU Seterveien Barnehage

Samarbeidsutvalget (SU) ved Seterveien Barnehage viser til høringsutkastet vedrørende vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole.

Innledningsvis vil vi ved SU Seterveien Barnehage takke kommunen for inkludering i denne viktige avgjørelsen, og for at det er gitt tilstrekkelig tid til å forberede innspill på høringsutkastet. Det er forståelse for at kommunen har behov for å få fremtidig budsjett i balanse, og vi håper at våre innspill vil kunne bidra konstruktivt til kommunens avgjørelse.

 

Sammendrag:

SU ved Seterveien Barnehage stiller seg bak og anbefaler alternativ 2 ettersom vi anser at dette alternativet samlet sett vil ivareta den helhetlige kvaliteten på kommunens OKI tilbud best mulig, herunder Seterveien Barnehage.

 

1. Nedre Bardu skole fortsetter sin drift i nåværende form og tas ikke opp til vurdering før i 2023.

Dette alternativet vil etter vårt syn vanskeliggjøre kommunens behov for å få budsjettet i balanse, og vil redusere kommunens OKI tilbud og kvalitet ytterligere jevnt over, inkludert tilbudet ved NBS. Alternativet anses derfor til å virke mot sin hensikt på lengre sikt.

I tillegg, i kommunens nåværende situasjon, og basert på estimert elevtall og stadfestede elevkostnader, mener vi at dette alternativet ikke er bærekraftig eller forvaltningsmessig forsvarlig.

Videre, alternativet vil ytterligere skape utfordringer for Seterveien barnehage og resten av OKI tilbudene i kommunen ettersom budsjettkutt fortsetter å utføres ved «ostehøvel-prinsippet». Dette reduserer kvaliteten på barnehagen, og det oppleves nå som at det ikke er mer å hente ut av denne innsparingsmetoden.

SU ved Seterveien barnehage stiller seg ikke bak alternativ 1.

 

2. Bardu kommune legger ned driften av Nedre Bardu skole fra 1.august 2021. Elever flyttes til Setermoen skole.

SU ved Seterveien barnehage mener at dette alternativet er det som i størst grad vil imøtekomme kommunens mulighet til å opprettholde et tilfredsstillende OKI tilbud, herunder nødvendige ressurser til kommunens barnehager.

I tillegg vil vi fra et pedagogisk standpunkt argumentere for at det vil være mest hensiktsmessig for kommende skoleelever ved Setermoen skole å være etablert i et klassemiljø når innflytting i ny skole skjer ila 2022. Elevene vil da flytte til ny skole på like premisser.

SU ved Seterveien barnehage stiller seg bak alternativ 2.

 

3. Nedre Bardu skole fortsetter driften til ny skole står ferdig på Setermoen, og elevene flytter inn i den nye skolen samtidig med elevene fra Setermoen skole

Dersom det fattes en avgjørelse om at elever ved NBS uansett skal overføres Setermoen Skole, anser vi det som hensiktsmessig at effektuering av denne avgjørelsen kommer så tidig og realistisk som mulig for å oppnå innsparingspotensialet med overføringen så snart som mulig. Videre vil vi anta at det vil være mer krevende for elever og lærere å flytte midt i et undervisnings år, både mtp praktiske og sosiale forhold.

SU ved Seterveien Barnehage stiller seg ikke bak alternativ 3.

 

Konklusjon

SU ved Seterveien Barnehage stiller seg bak og anbefaler alternativ 2 ettersom vi anser at dette alternativet samlet sett vil ivareta den helhetlige kvaliteten på kommunens OKI tilbud, herunder Seterveien Barnehage.

 

Mvh

SU Seterveien barnehage

Ansatte ved Nedre Bardu skole og SFO

Uttalelser til høringsnotatet vedr. vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole fra personalet ved Nedre Bardu skole/SFO

Svar til høring av 25.11.2020, dokument 2020/1892-2

 

Vi har følgende merknader til høringsnotatet:

Små skoler og klassestørrelser

Vi er gjort kjent med at deler av teksten under overskriften «Bakgrunn» er direkte sitat fra Dagbladet 26/8-16. Teksten er en kommentar til en debatt om klassestørrelser, og er skrevet av journalist Inger Merete Hobbelstad (https://www.dagbladet.no/kultur/barnet-kan-bli-ensomt-i-en-liten-klasse/61087655 ). Utgangspunktet for teksten er debatten om at klassestørrelsene har blitt for store, og dermed blir sitatet tatt ut av kontekst.

I høringsnotatet trekker enhetsleder kun fram den siden av saken som støtter hans synspunkt, der han beskriver små klasser som «pedagogisk uforsvarlig». Men han viser ikke til kommentaren i sin helhet, hvor det også kommer fram tydelige negative trekk ved store klasser og positive trekk ved små klasser.

I Hobbelstads kommentar står det også at klassemiljøet «kan» bli ensrettet og lukket i mindre klasser. Men slike tilfeller «kan» også forekomme i større klasser. Vi ønsker å vise til følgende sitat fra samme kommentar «Men debatten om klassestørrelse føres fremdeles på et ganske overfladisk nivå. Forskningen på feltet er sprikende og uten entydig resultat.»

I kommentaren vises det til ulik forsking, blant annet til Prosjektet Tennessee Star som viser til funn der elever i små klasser sjeldnere droppet ut av skolen og oftere tok avansert ekstraundervisning enn de andre deltakerne. Argumentasjonen i høringen blir derfor ensidig, unyansert og mangelfull.

 

Henvisningen til opplæringsloven §8-2. Hva er pedagogisk forsvarlig?

I opplæringsloven står det ingenting om at for små klasser kan være pedagogisk uforsvarlig. Enhetsleder utdyper heller ikke sine tanker om hvordan han knytter dette opp mot for små klasser, men stiller spørsmålet «Hvem er det som bestemmer hva som er «pedagogisk forsvarlig?». Da spør vi også, hvordan kan han «bestemme» at Nedre Bardu skole driver pedagogisk uforsvarlig? Enhetsleder bruker begrepet ved flere anledninger i høringsnotatet uten å definere begrepet, og konkluderer til slutt med at det ikke er «pedagogisk forsvarlig» å drifte skolen.

Med hensyn til faglig kompetanse, er alle ansatte ved Nedre Bardu Skole profesjonsutdannet, både i skolen og SFO, med høy formell kompetanse og lang erfaring.

 

«Ansatte på skolen har fått i oppdrag fra enhetsleder å se på alle muligheter til å øke elevtallet.»

Uttalelsen om at de ansatte har fått i oppdrag å se på mulighetene for å øke elevtallet, vil vi kommentere med at vi har liten påvirkningskraft mht. til å øke elevtallet ved skolen. Det er kommunens ansvar å legge bedre til rette for god bosetting i hele kommunen. (se vedlegg) Vi har fått i oppdrag og jobbet systematisk med å se på fordeler og ulemper ved videre drift av

skolen. Dette ble gjort i september, og er allerede videreformidlet til enhetsleder (se vedlegg). Gjennom denne vurderingen er det ikke kommet fram at skolen drives pedagogisk uforsvarlig.

 

«Vi skal ha barnets beste i fokus»

Enhetsleder viser til elevundersøkelsen som ble gjennomført i høst, hvor det trekkes fram et dårlig fysisk miljø, dårlig luftkvalitet, temperatur, utstyr, garderobe og dusjer. Det har ikke blitt gjort noen videre undersøkelse på om disse funnene stemmer eller ikke. HMS gjennomgang og bygg og eiendomsavdelingen i kommunen har ikke notert noe behov for forbedringer på det fysiske miljøet.

Vi er kritiske til at denne undersøkelsen vektlegges i så stor grad når den bygger på et så lite tallmateriale. Det at ingen elever på skolen føler seg mobbet bør vektlegges i større grad enn det fysiske miljøet. Både skole og foresatte er stolte av en skole uten mobbing.

I høringsnotatet påstås det at «elevene vil få et bedre sosialt læringsmiljø, flere lekekamerater og få en større sosial kompetanse» ved å gå på en skole med større klasser. Klassestørrelsen i seg selv kan ikke garantere dette, uansett hvilken skole de går på.

Uteområdet til skolen er en stor ressurs som vi drar god nytte av, og har tidligere fått Uteromsprisen fra Statens utdanningskontor i Troms.

 

Økonomisk perspektiv

Enhetsleder påstår at det er en total økonomisk besparelse på 4,948 000,- i tillegg til andre utgifter knyttet til drift av skoleområdet. Etter våre beregninger må det trekkes fra ca. 2 500 000,- fra elevbesparelser. Dersom elevene blir flyttet over til ny skole vil ikke elevene fra Nedre Bardu koste 0,-, men koste omtrent det samme som elevene ved Setermoen skole koster nå (ca. 100 000,-)

Bussrutene for elevene ved Nedre Bardu skole må vurderes mer nøye, når det er snakk om at 5-6-åringer kan få svært lang skolevei. Om det ikke legges godt nok til rette, kan de risikere å sitte på buss opp til 50 min én vei. I høringsnotatet kommer ikke dette fram som en bekymring.

Vi er forundret over at det kan virke som om at begrepet «pedagogisk forsvarlig» blir brukt som et vikarierende argument for at det i bunn og grunn er økonomiske hensyn som ligger til grunn for forslaget om å legge ned Nedre Bardu skole.

 

SFO

Enhetsleder har knapt uttalt seg angående framtidens SFO-tilbud. For barn og foreldre er dette svært viktig og avgjørende for bosetting. Flere av de foresatte arbeider for eksempel i Målselv og kan finne det problematisk uten tilstrekkelig SFO-tilbud i nærområdet (åpningstider ved SFO på Setermoen kan bli vanskelig å holde seg innenfor når det blir store avstander fra arbeid og skole). Dette kan føre til at de bosetter seg i en annen kommune, noe som medfører tapte skatteinntekter.

SFO og skolen samarbeider tett for å gi barna en god og trygg hverdag. Vi har over 80% påmelding blant elevene, hvilket viser at vi er et nødvendig tilbud for foreldre. I tillegg får vi hvert år henvendelser fra 5. klasse foreldre som ønsker at barnet deres skal fortsette hos oss.

Videre drift

I utgangspunktet ønsker vi at skolen skal bestå. Det er en forutsetning at så lenge skolen er i drift, må det tilføres nok ressurser til fortsatt pedagogisk forsvarlig drift av Nedre Bardu Skole og SFO.

Samtidig ser vi pr dags dato at elevgrunnlaget er synkende. Dersom det blir snakk om nedleggelse, vil vi anbefale at det ikke skjer før tidligst 1. august 2022 når ny skole står ferdig. Dette er veldig viktig for å ha god tid til å planlegge en eventuell sammenslåing for å ivareta alle parter. Eventuell nedleggelse og sammenslåing av skoler vil gi store ringvirkninger i hele organisasjonen og i lokalsamfunnet, også på de andre skolene i Bardu kommune. Dette er en prosess som må tas på største alvor.

 

Bardu 12.januar 2021

Ansatte ved Nedre Bardu skole og SFO

Samarbeidsutvalget Nedre Bardu skole

Uttalelse til høring av videre drift av Nedre Bardu skole av 25.11.2020, dokument 2020/1892-2
 
Samarbeidsutvalget ved Nedre Bardu skole har lest gjennom
og stiller seg 100% bak merknader og uttalelser fra ansatte,
elevrådet og FAU ved Nedre Bardu skole.
 
Vi vil påpeke at en nedleggelse av skolen vil kunne påføre
kommunen tap av skatteinntekter da flere vurderer å flytte til
Målselv hvor de har sin arbeidsplass. Dette fordi avstand til
nærmeste skole ansees som for stor til at barnefamilier
fortsatt vurderer å bo i Bardu.
 
Bardu 13 januar 2021
 
Samarbeidsutvalget Nedre Bardu skole v/leder Mona E.
Elverum

IL Kampen

Høringsuttalelse fra IL Kampen vedrørende videre drift av Nedre Bardu skole.
 
En nedleggelse av skolen berører ikke bare elevene, men det vil også få ringvirkninger for hele lokalsamfunnet i
Nedre Bardu.
Skolen og gymsalen/samfunnshuset er i dag et samlingspunkt for innbyggerne og en base for de fleste aktiviteter
som skjer i bygda.
IL Kampen vil rammes hardt av en nedleggelse av skolen og gymsalen/samfunnshuset. Vi står uten klubbhus,
lokale og base for alle våre aktiviteter som ikke foregår på Kampenhytta. Vi har i alle år kunnet tilby innbyggerne
ulike aktiviteter som barneidrett, ski, 17 mai arrangement, quiz, voksenidrett og seniortreff for å nevne noen. Det
har vært barn og voksne fra både Nedre Bardu og andre plasser i Bardu og Målselv som har kunnet benytte seg av
tilbudene som er gitt av IL kampen. Dette fordi vi har vært så privilegerte ved å ha tilgangen til samfunnshuset.
Ved å legge ned skolen og gymsalen/samfunnshuset, legges det også ned et unikt aktivitetstilbud for både barn og
voksne. Dette vil igjen kunne få en negativ ringvirkning for skolebarna, fordi de er nødt å dra til enten Setermoen
eller Bardufoss for å være med på aktiviteter om ettermiddagen. Ved en nedleggelse vil IL Kampen bli et rent
turlag som kun drifter Kampenhytta og utleie av grillbu.
IL Kampen mener at ved en nedleggelse av skolen rammes innbyggerne hardt og vi mister samhold og en stor del
av identiteten til bygda. Skolen og gymsalen/samfunnshuset fungerer ikke bare som en ren skolebygning, men er
Nedre Bardu`s grendehus og base.
IL Kampen ser ikke muligheter for at vi skulle klare å drifte samfunnshuset og mener dersom skolen legges ned,
burde Bardu kommune drifte anlegget slik at vi får beholde aktiviteter, samfunnshus og klubblokale i bygda.
 
For IL Kampen
Leder Pia Figenschau.

FAU ved Nedre Bardu Skole

VURDERING AV VIDERE DRIFT AV NEDRE BARDU SKOLE
 
Dette dokumentet er FAU ved Nedre Bardu Skole sin høringsuttalelse, som svar til høring av 25.11.2020, dokument 2020/1892-2.
 
INNLEDNING
Når vi i Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) ved Nedre Bardu Skole skriver denne høringsuttalelsen er det januar 2021. Vi har akkurat lagt 2020 bak oss - et av de vanskeligste årene mange av oss har opplevd. Med koronapandemi og påfølgende sosial distansering, økonomisk usikkerhet og endringer i store deler av hverdagslivet.
 
Samtidig har vi lært at vi i Norge har et sterkt samhold, spesielt i lokalsamfunn og bygder rundt omkring i landet vårt. Vi hjelper hverandre, og det er mange positive historier fra koronatiden også. Følelsen av samhold og fellesskap i byer, tettsteder og bygder er utrolig viktig. I harde tider er dette ekstra tydelig.
 
Og her er det viktigste vi har lært gjennom en vanskelig tid:
Der vi bor er ikke bare plassen der husene våre står. Det er hjemmet vårt.
 
Vi har også lært at det generelt ikke alltid er smart å legge alle sine egg i samme kurv. Heldigvis ble ikke koronautbruddet på Setermoen i oktober-november så stort som fryktet. Men da Setermoen skole måtte stenge - heldigvis bare en eneste dag - hadde grendeskolene undervisning som normalt.
 
Mangfold er viktig også i skolestrukturen. Det gir oss flere kurver å ha eggene våre i. Også utenom pandemien er det trygghet i å ha kommunens elever fordelt på mer enn én skole, og befolkningen fordelt på mer enn ett tettsted. Bardu kommune står i fare for å bli Setermoen kommune. Ønsker vi det?
 
NEDRE BARDU SOM HJEMSTED
Det finnes krefter i kommunen som ønsker å sentralisere alt til Setermoen. Men det finnes også det de som mener at Bardu bør være en kommune med mer enn bare én plass der det skjer noe. At grendene for barna ikke bare skal være plassen der husene deres står, men hjemplassen deres, stedet de vokser opp og går på skole, der de føler tilhørighet og der de har vennene sine og skolehverdagen sin, der de deltar på allidrett og skirenn, på halloweenfest og juletrefest, der gode opplevelser og minner skapes i det nære lokalmiljøet. Dette er viktig både for barn og for voksne. Alt dette er under angrep fra de som ønsker å legge ned skolen.
 
Hvis alle slike faglige og sosiale hendelser skjer på Setermoen, mens Nedre Bardu bare blir den visnende plassen der husene står, så vil ikke dette være til barnas beste, og heller ikke til bygdas beste eller Bardu kommunes beste, dersom dette fører til fraflytting over kommunegrensen i nord, der en stor andel av de foresatte har arbeid. Dette er nemlig ikke bare et spørsmål om videre drift av skolen, men også snøbrøyting, drift og vedlikehold av gymsal/samfunnshus, lys på kombinert fotballbane og skiløype, FAU-organiserte arrangementer og fester for barna i skolens gymsal og så videre. Skal skolen legges ned men alt dette bevares, så må det tas med i den økonomiske beregningen.
 
Det er derfor et spørsmål om Nedre Bardus framtid som hjemplass. En hjemplass er så mye mer enn plassen der man har hus. Og for barna er skolen det stedet på hjemplassen som det
meste dreier seg rundt. Så er da også barna i Nedre Bardu glade i skolen sin, noe vi foresatte merket ekstra godt under nedstengningen av skolene i mars-april 2020.
 
Midt i koronapandemien og usikkerheten den medfører, er enda mer usikkerhet kanskje det vi har aller minst bruk for. Likevel er det nettopp det vi har fått gjennom nye utspill om at Nedre Bardu Skole bør legges ned. Både voksne og barn har kjent på denne usikkerheten, gjennom førjulsvinteren, adventstida, jula, og nå på nyåret.
 
I utgangspunktet oppleves det nesten unødvendig å komme med en høringsuttalelse. Senterpartiet i kommunen lovte før valget å bevare skolene. Senterpartiet vant valget med svært god margin og har et stort flertall i kommunestyret. Mer politisk analyse trengs ikke. Dette er en ikke-sak dersom kommunestyrevalget og demokratiet i det hele tatt skal være relevant. Så anser vi det da også som en selvfølge at Senterpartiet holder det de har lovet.
 
Likevel ser vi i FAU ved Nedre Bardu Skole oss nødt til å gi et ordentlig tilsvar. Usikkerheten som er blitt fremkalt av disse utspillene er reell nok til at vi foresatte må vise klart og tydelig at valgresultatet ikke var en tilfeldighet, men at det å bevare skolen vår er svært viktig både for barna som går på skolen, foresatte og for bygda og kommunen forøvrig.
 
Det oppleves som om oppvekstsjef Dagfinn Antonsen og Høyres Regina Alexandrova er de to eneste som offentlig har argumentert for nedleggelse av skolen. Det oppleves altså som en storm i et vannglass, skapt av et svært lite mindretall, helt uten folkets støtte fra valget. Det er likevel nødvendig å imøtegå deres svake argumenter, grunnløse antakelser og pinlige usannheter som er fremsatt i media og gjennom ytringer i denne saken, slik at disse ikke får stå uimotsagt.
 
PEDAGOGISK FORSVARLIGHET
Høsten 2020 var det foreldremøte ved Nedre Bardu Skole. Rektor ved skolen hadde fått signaler fra kommunens oppvekstsjef, Dagfinn Antonsen, om at forslag om nedleggelse ville bli presentert for kommunestyret. Så vidt vi vet, er ingen barn, foresatte eller ansatte unntatt rektor blir kontaktet eller hørt av Antonsen før dette utspillet.
 
FAU så seg nødt til å skrive en ytring i Nye Troms som tilsvar til utspill Antonsen hadde kommet med i en sak i samme avis. Kopi av FAU sin ytring ble sendt til ordfører og rådmann. Vi vil her gjenta de viktigste punktene slik at de kommer inn i den offisielle høringsuttalelsen.
 
Antonsen hevder på generelt grunnlag at elever fra små klasser kan få problemer med sosialisering og selvdisiplin når de flyttes til større klasser. Derfor ønsker han snarest å flytte elevene fra Nedre Bardu til større klasser. Det er vanskelig å forstå logikken i dette, samt at den sosiale kompetansen og selvdisiplinen til de faktiske elevene det er snakk om her, ikke er blitt vurdert eller undersøkt. Dette er, som alt annet i Antonsens vurdering, kun på generelt grunnlag basert på indikasjoner fra forskning som ser ut til å være nøye utvalgt for bekrefte Antonsens forhåndsbestemte konklusjon. I tillegg har Antonsen vært svært selektiv med å kun klippe ut sitater fra en avisartikkel som støtter hans syn. Mer om dette i avsnittet "Selektive sitater".
 
Videre har Antonsen for eksempel ikke lagt vekt på følgende forskning:
https://utdanningsforskning.no/artikler/elever-som-frykter-skolen/
 
Sitat, under risikofaktorer: "Store omveltninger, for eksempel ved skolestart, skolebytte og overgang mellom skoleslag". Skolebytte ansees altså som en risikofaktor for elevers trivsel og et faremoment for at elever kan utvikle skolevegring. Man risikerer altså å påføre skade dersom man forsøker å reparere noe som allerede fungerer.
 
Antonsen stiller heller ikke spørsmål ved den pedagogiske forsvarligheten av å tilbringe tilsammen en time på buss tur/retur Setermoen hver eneste dag. Dette er tapt dødtid som elevene verken får brukt på skolen eller hjemme. Hva er den pedagogiske effekten av dette, kontra å ha bedre tid hjemme til lekser, fritid, måltid og hvile før skolen ringer inn neste dag?
 
Det ser ikke ut til å legges noen vekt på oss foresattes kompetanse til å vurdere våre barns beste eller vår evne til å vurdere den pedagogiske forsvarligheten på skolen der barna våre går.
 
SELEKTIVE SITATER
Hvis oppvekstsjefen skal vise til forskning om pedagogisk forsvarlighet ved små og store klasser, bør han være redelig nok til å ta med argumenter både for og imot små klasser. Én sak er at Antonsen velger ut artikler om forskning på feltet som støtter hans syn, men i alle fall i én artikkel har han valgt å kun sitere setninger som støtter hans syn, og utelate setninger fra samme artikkel som ikke støtter hans syn.
 
I høringsdokumentet, under avsnittet "Bakgrunn" skriver Antonsen følgende:
"Et perspektv som ofe blir borte, er at det også er uheldige sider ved å ha svært små skoleklasser. Klassemiljøet i en klasse på femten elever eller mindre kan bli ensretet og lukket. Elever fra små skoler som skal over på større skoler, eller fra små klasser som blir slåt sammen med andre, kan få utordringer både med selvdisiplin og tlpasningen i møte med mer sosialt drevne medelever. Det er flere grunner tl at det er nltg å utsetes for et mangfoldav jevnaldrende i de formende åra. Det er gode argumenter for at det ikke bør snakkes om små klasser og mange lærere per elev som om det er to sider av samme sak."
 
Antonsen har utelatt kildereferanser til hvor disse setningene kommer fra, som er direkte kopiert fra en kommentar skrevet av Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet den 26. august 2016:
https://www.dagbladet.no/kultur/barnet-kan-bli-ensomt-i-en-liten-klasse/61087655
 
I avsnittet før de setningene Antonsen siterer, står det å lese følgende:
"Men debatten om klassestørrelse føres fremdeles på et ganske overflatisk nivå. Forskningen på feltet er sprikende og uten entydige resultater. Det er et spørsmål som ikke bør behandles isolert fra alt det andre som former barnas skolehverdag. Men de ulike konklusjonene i gjør at alle debattanter selvsikkert kan hevde at forskningen støtter deres egen anbefaling."
 
Spesielt den siste setningen ser ut til å illustrere situasjonen godt, når Antonsen selvsikkert hevder at forskningen støtter hans egen anbefaling.
 
Og i avsnittet etter de setningene som Antonsen siterer, står det følgende:
"Samtidig er det også åpenbare negative trekk ved klasser som har svulmet opp og blitt for store. Lærere, som jevnt over ønsker seg mindre klasser, kan fortelle om mindre tid til forberedelse til timen, utfordringer med å danne bånd til den enkelte eleven og med å vite om det de har gått gjennom, har nådd fram til alle. Elever som strever akademisk og som trenger å få forklart en formel eller en grammatisk kategori mange ganger, kan få problemer både med å be om hjelp eller bli fanget opp som noen som trenger mer oppmerksomhet hvis lærerens tid blir spredd for tynt utover."
 
Litt lenger ned i samme artikkel står det mer som Antonsen har utelatt:
"De som ivrer for mindre klasser, på sin side, viser gjerne til nylige svenske studier, som har fulgt en rekke elever gjennom mange år og konkludert med at barn som var i mindre klasser i barneskolen, har høyere utdanning og bedre lønn som voksne."
 
Og videre:
"De kan også peke på det veldige prosjektet Tennessee Star, som begynte på åttitallet og omfattet 79 skoler i delstaten. Elevene ved skolene ble tilfeldig fordelt på tre klassestørrelser: Liten, vanlig og stor. Oppfølgingsundersøkelser mange år seinere viste at elevene som hadde vært i små klasser sjeldnere droppet ut av skolen og oftere tok avansert ekstraundervisning som tenåringer enn de andre deltakerne. Særlig for vanskeligstilte og fattige skoleelever fra skolene i bykjernen var resultatene gode. I likhet med andre undersøkelser som har gitt liknende resultat, er en stor del av framgangshistoriene å finne blant ellers ressurssvake elever."
 
Artikkelen som Antonsen har stjålet sitatet sitt fra, inneholder altså mange flere nyanser, og argumenter for små klasser, inkludert forskning som viser at barn som går i små klasser i gjennomsnitt har høyere utdanning og lønn når de blir voksne, og at det er sjeldnere at elever i små klasser dropper ut.
 
Som en av de foresatte nevner i sin uttalelse til denne høringen (se vedlegg), så er en viktig grunn til "sannheten" om at små skoler ikke er pedagogisk forsvarlige, at små grendeskoler ofte har mange ufaglærte lærere med kortere vikariater. På Nedre Bardu Skole har alle lærerne utdanning, og det er en god blanding av nyutdannete og erfarne lærere.
 
Også i denne sammenhengen har Antonsen utelatt noe - nemlig de siste setningene i det samme avsnittet han sakser fra. Rett etter at hans sitat slutter med "[...] to sider av samme sak." så fortsetter avsnittet:
"Av de mange spørsmålene Utdanningsforbundet stiller, er spørsmålet om hvor mange pedagoger som er i klasserommene kanskje det mest vesentlige".
 
Antall utdannede pedagoger per elev er meget bra ved Nedre Bardu Skole. Men dette er altså sakset bort i Antonsens ikke-krediterte sitat, selv om det står i samme avsnitt som det han har sitert.
 
Forskningens konklusjon er altså uklar, men det finnes gode argumenter i favør av små klasser. Samtidig bør vi merke oss siste setning i artikkelen:
"Å la klasene av elever bare fortsette å ese ut, synes nå likevel knapt å være et gode for andre enn regnskapsførerne."
 
Det er etter FAUs syn både uredelig og uprofesjonelt å henvise til forskning, samtidig som man utelater kildekreditering til hvor argumentene kommer fra, og attpåtil klipper ut kun de setningene som passer med en forhåndsbestemt konklusjon.
 
IRRELEVANTE OG USANNE ARGUMENTER
Oppvekstsjef Antonsen trekker fram økonomi som et argument, men dette ser ut til å være irrelevant for en rent faglig byråkratisk vurdering av pedagogisk forsvarlighet. Hva kommunen bruker pengene sine på er en politisk sak, og den politiske fullmakten til avgjørelser om slik pengebruk kommer fra velgerne og valgresultatet. Det lukter av politisk overbevisning heller enn faglig tyngde når Antonsen trekker fram økonomi som pedagogisk argument.
 
Han hevder at det er hans faglige konklusjon at det ikke er pedagogisk forsvarlig å drifte skolen lenger, men han har så langt vi kjenner til ikke faktisk vært på skolen og sett hvordan de konkrete forholdene er, og hans vurdering synes derfor å være tatt på et tynt faglig grunnlag og er kun basert på nøye håndplukket generell forskning og ikke basert på informasjon om den konkrete skolen det er snakk om å legge ned.
 
Likevel hevder Høyre-politiker Regina Alexandrova i Nye Troms at det er kartlagt fra skoleledelsen i kommunen at det ikke er pedagogisk forsvarlig å fortsette utdanninga av elever ved Nedre Bardu Skole!
 
Dette er rett og slett en usannhet. "Kartleggingen" består som sagt av utvalgte forskningsresultater på generelt grunnlag, og økonomisk synsing. Vi får la tvilen komme Alexandrova til gode og anta at hun har misoppfattet situasjonen og at hun ikke lyver om dette med viten og vilje, men det skader likevel debatten å komme med utspill som er kategorisk usanne.
 
Derimot er det vanskeligere å la tvilen komme Alexandrova til gode når hun videre i samme Nye Troms-sak kommer med følgende utsagn: "Dette mener jeg oppriktig ikke er til det beste for barna, men noe de voksne absolutt vil ha".
 
Her hevder altså Alexandrova at vi foresatte "absolutt vil ha" noe som ikke er til det beste for våre egne barn! Hun har altså forstått hva som er best for våre barn, mens vi foresatte enten ikke evner å vurdere hva som er våre egne barns beste, eller ikke evner å ha våre barns beste som høyeste prioritet!
 
Dette er hårreisende og en svært upassende uttalelse fra en kommunepolitiker, og noe vi normalt burde heve oss over å kommentere i det hele tatt. Men vi kan altså herved bekrefte at vi foresatte har våre barns beste som førsteprioritet også i Nedre Bardu. Når vi ønsker å bevare skolen, så er det fordi vi er i stand til å vurdere hva som er til det beste for våre egne barn, og fordi våre barns beste er det aller viktigste for oss. Å antyde noe annet er totalt uakseptabelt.
 
Når dette er nivået på argumentasjonen fra de som ønsker å legge ned skolen, så bør ikke dette bli en langvarig politisk drakamp.
 
RESULTAT FRA FØRSTE HØRING
Den høringen som vi nå gir vårt svar til, er ikke den første høringen om videre drift av Nedre Bardu Skole. Vi hadde en mye mer betydningsfull høring så nylig som den 9. september 2019. Da var det nemlig kommunestyrevalg.
 
Her ble hele den voksne befolkningen i kommunen hørt. Selvsagt var ikke videre drift av grendeskolene den eneste saken vi ble spurt om den dagen, men det var en av de viktigste kampsakene, spesielt i de små valgkretsene. Senterpartiet erklærte sin intensjon om å bevare skolene, og fikk 157 stemmer (85,3%) i Nedre Bardu valgkrets. Høyre erklærte sin intensjon om å legge ned grendeskolene, og fikk 3 - tre - stemmer (1,6%) i Nedre Bardu valgkrets.
 
Her er det verd å merke seg at ikke alle disse 157 stemmene kom fra foresatte med barn på Nedre Bardu Skole.
 
Senterpartiets politikk, inkludert løfte om bevaring av grendeskolene, fikk altså 52 ganger så mange stemmer som Høyres politikk i Nedre Bardu valgkrets. Dette voldsomme valgresultatet viser at engasjementet for å bevare skolen er stort. En nedleggelse vil gå utover blant annet lag og foreninger (særlig idrettslaget Kampen), brukere av samfunnshuset i alle aldre, ansatte ved skolen, barnehagen og tilhørende barn og foresatte, og selvsagt også foresatte og barn ved skolen. Men saken angår også mange andre enn bare høringsinstansene - alle i bygda vår, og mange i kommunen ellers, vil bli berørt av dette. Dersom en skolenedleggelse vil føre til fraflytting, færre nyetableringer, og på sikt "forgubbing" av Nedre Bardu fordi barnefamilier velger å etablere seg andre plasser, så er dette noe som berører oss alle.
 
Så kanskje burde alle innbyggerne i bygda være høringsinstanser? Igjen var det nettopp dette som var situasjonen ved valget - alle som ville bli hørt, kunne bruke sin stemme. Og resultatet ble overveldende. Resultatet fra valget i september 2019 viser også tydelig at Høyres Regina Alexandrova bommer grovt når hun sier at videre drift av skolen kun "er noe de voksne absolutt vil ha". Situasjonen er motsatt! Valgresultatet viser at det er langt flere enn de foresatte ved skolen som ønsker dette.
Faktisk er det skolenedleggelse og sentralisering som kun støttes av et lite mindretall!
 
Resultatet ellers i kommunen var også krystallklart. Senterpartiet fikk rent flertall i samtlige valgkretser samt forhåndsstemmer, og i Nedre Bardu og Øvre Bardu var resultatet helt ekstremt. Dette er enkel matematikk. Folket i kommunen ønsker den politikken som Senterpartiet har lovet oss, både i grendene og på Setermoen, og dette inkluderer videre drift av grendeskolene. Dette er derfor ikke bare noe vi foresatte absolutt vil ha - vi har 62,9% av folket i kommunen og 85,3% av folket i bygda med oss!
 
Det hviler derfor en demokratisk plikt på Senterpartiet å gjøre det de har lovet og som velgerne har gitt partiet fullmakt til, nemlig å sikre videre drift av grendeskolene - i alle fall ut inneværende kommunestyeperiode fram til velgerne deler ut nye fullmakter. Alt annet vil være å holde velgerne og demokratiet for narr.
 
OPPSUMMERING
Dette burde være en ikke-sak i Bardu i 2021.
 
Vi har et krystallklart valgresultat som fortsatt er gjeldende. Vi har en flott skole med dyktige ansatte og et trygt sosialt miljø og godt læringsmiljø. Vi foresatte, som er aller nærmest barna våre og som evner å vurdere barnas beste, ønsker å bevare skolen. Valgresultatet viser at vi ikke er de eneste som ønsker videre drift, men at vi har folket med oss.
 
Vi har ytringer om ønske om å legge ned skolen fra kommunens oppvekstsjef, basert på en "analyse" som ikke holder mål fordi den kun er basert på generelle forskningsresultater som støtter den tilsynelatende forhåndsbestemte konklusjonen, og fordi oppvekstsjefen har klippet ut kun de setningene som passer denne konklusjonen.
 
Vi har Regina Alexandrova fra Høyre som med hele 3 stemmers politisk tyngde i Nedre Bardu argumenterer for at foreldrene ved skolen ikke vet eller ønsker sine egne barns beste, krydret med pinlige usannheter om en kartlegging som skal vise at skolen ikke fungerer pedagogisk, når en slik kartlegging ikke eksisterer. Det er vanskelig å ta disse uttalelsene på alvor.
 
Vi har en foreldregruppe som klart vurderer at bevaring av skolen er det beste for sine barn, og en stemmeberettiget befolkning som klart vurderer at bevaring av skolen er det beste både for grenda Nedre Bardu og for Bardu kommune forøvrig.
 
Å ignorere dette og legge ned skolen, vil være en umyndiggjørelse av velgerne, en hån mot demokratiet, og et svik mot barna som går på skolen vår.
 
Nedre Bardu Skole må derfor sikres videre drift, og for barnas beste må det sikres slik at nedleggingsdebatten ikke dukker opp igjen før tidligst etter neste kommunestyrevalg. Barn og foresatte trenger ikke å gruble på mulig nedleggelse og føle på usikkerhet om deres framtidige skolehverdag neste jul også. Det holder nå.
 
Bardu Senterparti har fått en klar beskjed fra velgerne. Vi som har barn på skolen både tror, forventer, og krever at valgløftet om skolestruktur blir holdt. Vi forventer at et samlet
Senterparti står bak en avgjørelse om at skolen driftes videre, slik at Nedre Bardu ikke bare blir plassen der husene våre står, men forblir hjemplassen til barna våre.
 
Vi anser videre drift av Nedre Bardu Skole som en selvfølge.
 
FAU ved Nedre Bardu Skole

Barnehagestyrerne

Vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole – høringssvar fra barnehagestyrerne i Bardu kommune
 
Barnehagestyrerne har hatt følgende fokus for vår anbefaling:
Best mulig oppvekstsvilkår for barn i Bardu kommune
 
ULIKE PERSPEKTIVER:
Skolen i lokalsamfunnet
Når skolenedleggelse skal diskuteres er det alltid mange følelser i sving hos de som blir direkte berørt, og det har vi stor respekt for. Skolen har ofte flere funksjoner for livet i lokalsamfunnet, og vi skjønner at det å rokke ved dette skaper stort engasjement og usikkerhet. Den sosiale arenaen det er å ha sammenkomster og arrangement i grendeskoleregi, vil man miste ved en nedleggelse. På den andre siden er det fult mulig å drifte samfunnshus og idrettsarenaer i lokalsamfunnet på dugnad. Det fins det flere gode eksempler på også i vår kommune.
 
Når det gjelder skolen som trekkplaster for etablering og boligbygging, mener vi at dette kanskje var en mer aktuell argumentasjon for noen tiår siden da avstander opplevdes større og infrastrukturen var mindre utbygd. I Nedre Bardu har det også vært regulert kommunalt boligfelt i lang tid uten at det har medført mye nyetablering, noe det lave barnetallet også viser klart.
 
Skolen som sosial og pedagogisk arena for barn
Barnetallet ved Nedre Bardu skole er lavt. Fra høsten er det under 20 elever, og om få år nede i 13. I snitt er dette under tre elever pr. trinn på det meste, og under to elever pr trinn om drøye tre år. Vi vet at fordelingen ikke er helt slik.
 
Et eksempel: Et barn på 1.trinn i 22/23, finner ikke en venn i klassen med de tre andre. Den må helt opp 4.trinn for å finne det barnet som er nærmest seg i alder. En moden elev på 1. trinn fratas muligheten til å samarbeide med elever på 2.trinn. Likedan vil en umoden elev på 4.trinn ikke ha muligheten til å samarbeide med elever på 3.trinn. I verste fall fratar vi barn muligheten til å finne noen de «matcher» med, både faglig og sosialt. Vi vet at mye av barns læring skjer i samspill med andre barn. De speiler hverandre, bryner seg på hverandre, strekker seg etter hverandre, og lærer seg å tilpasse seg andre når de får være i litt større grupper. Barnehager og skoler i Bardu kommune har over flere år arbeidet med inkludering som en viktig del av livsmestring og helse. Da må barna ha noen de kan inkluderes med på sitt nivå.
 
Pedagogiske og sosiale argumenter taler for at barna vil profitere på at de kommer i et større miljø der alle kan finne noen de matcher.
 
Økonomi
Det er et faktum at kommuneøkonomien er anstrengt. Nyskolen på Setermoen er nødvendig men kostbar, og er medvirkende årsak til at vi har langt høyere lånegjeld enn det som er anbefalt. Bygging av smartboliger og lave kraftpriser er, blant flere andre faktorer, medvirkende til at det nå er store budsjettkutt på alle enheter. For inneværende budsjettår har skolene blant annet måtte fjerne tolærersystemet. I barnehagene er det fjernet ni småbarnsplasser, redusert på støttepedagogstilling, sommerstengt, og all planlagt overtid som brukes til felles utviklingstid for barnehagene er fjernet.
 
Vi kjenner på at vi nå er i en situasjon som ikke er god. Ved å fjerne ni barnehageplasser, blir Bardu kommune mindre attraktiv å flytte til for småbarnsfamilier, som ikke lenger kan regne med å få barnehageplass når de kommer utenom hovedopptak. Da blir vi ikke konkurransedyktig når forsvarsfamilier skal velge bosted for sine familier. I konkurranse med Målselv og Elverum/ Rena vil vi falle gjennom. Velges vi bort, taper vi også sårt tiltrengte skattepenger i kommunekassa. Nedtrekk på støttepedagogstilling gjør at det blir enda mer utfordrende for barn som trenger tidlig innsats. Tidlig innsats virker forebyggende, og det er vel dokumentert at sjansen for å snu skjevutvikling er større jo tidligere man setter inn tiltak. I motsatt tilfelle kommer ofte større samfunnskostnader senere. Bortfall av felles planleggingstid gjør at vi ikke greier å holde tritt med satsinger og faglig utviklingsarbeid.
 
Vi mener at vi nå står ved et veiskille – vi må velge hvilken framtidskommune vi vil være. For ikke mer enn noen få år siden hadde vi økonomi til å si «Ja takk, begge deler». Det har vi ikke lenger. Nå er valget enten å opprettholde et desentralisert skolesystem der de samme midlene skal deles på flere, eller å gå for en sterk enhetlig skole, der elevene får et godt og likeverdig tilbud. Vi går for det siste. Da vil vi sikre at barna i Bardu også i fremtida får gode oppvekstsvilkår, og at familier ønsker å bosette seg i kommunen vår.
 
Styrerne i Bardubarnehagen anbefaler å gå for alternativ 2.

U.L. Vårvon

Høring Nedre Bardu skole

U.L. Vårvon har fått anledning til å uttale seg i vurderingsuttalelse av 25.11.2020 vedrørende Nedre Bardu skole. Vi
tar utgangspunkt i vår formålsparagraf 1 «U.L. Vårvon har som formål å skape et godt og aktivt bygdemiljø». Vi
mener at fortsatt drift av Nedre Bardu skole er en viktig faktor for vårt bygdemiljø. Videre vil skolen skape
identitet for dem som vokser opp i lokalsamfunnet og gi en sterkere tilknytting til stedet. Skolen blir sett på som
et knutepunkt og samler bygda ved forskjellige arrangementer gjennom året. På sikt kan nedleggelse være
negativt for barnehage og fritidsaktiviteter som normalt har vært lagt til skolen, eks. SFO. Flere aktiviteter i
nærmiljøet vil kunne stå i fare for flytting eller ikke bli benyttet i samme grad som nå eks. lokale
utflukter/overnattinger etc.
 
Med henvisning til ovennevnte mener U.L. Vårvon at Nedre Bardu skole fortsetter sin drift.
 
Medvennlig hilsen
U.L. Vårvon
Johan M. Stormo
leder

SU Lappraen barnehage

Høringsnotat Nedre Bardu skole
 
Samarbeidsutvalget er i utgangspunktet ikke høringsinstans, men det er ønskelig at flest mulig uttaler seg i denne saken.
Kommunestyret må gjøre en avklaring om skolen skal bestå eller legges ned, for å skape ro og starte en prosess som personalet og elevene kan forholde seg til.
Enhetsleder har fremmet tre alternativ til høringen som administrasjonen i Bardu kommune ønsker svar på:
 
1.Nedre Bardu skole fortsetter sin drift i nåværende form og tas ikke opp til vurdering før i 2023
2.Bardu kommune legger ned driften av Nedre Bardu skole fra 1.august 2021. Elevene flyttes til Setermoen skole
3.Nedre Bardu skole fortsetter driften til ny skole står ferdig på Setermoen, og elevene flytter inn i den nye skolen samtidig med elevene fra Setermoen skole
 
Det er enighet i samarbeidsutvalget om at driften av Nedre Bardu skole ikke kan fortsette i nåværende form.
Det er verken økonomisk eller pedagogisk forsvarlig å fortsette driften videre. Samarbeidsutvalget mener at skolen bør legges ned fra 1.august 2021. Da vil elevene få være med i prosessen med overflytting til ny skole.
 
Vedtak: Samarbeidsutvalget i Lappraen barnehage går inn for alternativ 2: Bardu kommune legger ned driften av Nedre Bardu skole fra 1.august 2021.

Målselv kommune v/ kommunalsjef Erik Myre

Svar på høring - Vurdering av videre drift av Nedre Bardu skole
 
Målselv kommune registrerer prosessen med spørsmål rundt evt videre drift av Nedre Bardu skole. Vi kan ikke pr nå se at avgjørelsen, uansett utfall, vil ha noen innvirkning på Målselv kommunes drift. Ut over det er det ingen kommentarer.
 
Med hilsen
Erik Myre
kommunalsjef