 |
| Foto: Ivar Kvaal/ DSM |
Vi lever i et trygt og stabilt samfunn der vi er vant til at det meste fungerer som det skal. Livet i Norge er imidlertid helt avhengig av blant annet strøm, vann og internett – og nettopp det er vår største sårbarhet.
Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Sjansen er kanskje ikke så stor, men det kan skje. Da bør du være forberedt. Ha derfor gjerne et lite reserverlager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder.
Med sikkerhverdag.no vil vi fortelle deg hvordan du enkelt kan forebygge uhell hjemme hos deg selv. Her finner du også tips til hvordan du kan bli bedre rustet til å takle litt større kriser og hendelser.
Vurder risiko og sårbarhet i eget hjem
- Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det.
- Tenk igjennom konsekvensene av langvarig strøm-, vann og telebrudd.
- Finn ut hvilke risikoer som kan reduseres på forhånd.
- Avklar behovet for å bedre beredskapen i ditt hjem.
- Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra.
- Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.
Dette bør du ha i hus
- 9 liter vann per person
- to pakker knekkebrød per. person
- én pakke havregryn per person
- tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
- tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
- noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
- medisiner du er avhengig av
- ved-, gass- eller parafinovn til oppbevaring
- grill eller kokeaparat som går på gass
- stearinlys, lommelykt med batteri og parafinlampe
- fyrstikker eller lighter
- varme klær, pledd og sovepose
- førstehjelpspakke
- batteridreven DAB-radio
- batterier, batteribank og mobillader til bilen
- våtservietter og desinfeksjonsmiddel
- tørke-/toalettpapir
- litt kontanter
- ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppbevaring og matlaging
- jodtabletter for de under 40 år
Nød- og vakttelefoner
Her er nummer du kan ringe for akutt hjelp:
- Ambulanse 113
- Brann 110
- Politi 112 – lokalt politi 02800
- Legevakt - øyeblikkelig hjelp dagtid: 77 18 55 00, etter kontortid: 77 18 64 90, landsdekkende telefon 116 117
- Barnevernsvakt, telefon 77 18 55 70 / 400 02 276
- Alarmtelefon for barn og unge, telefon 116 111
- Krise- og incestsenteret i Troms og Finnmark, telefon 800 57 000
- Krisesenteret i Midt-Troms, telefon 778 45 260
Krise og beredskap:
Nøkkelpersoner ved kriser, katastrofer og ulykker i Bardu kommune 2024.
| Kommunedirektør Rita Bjørn | Tlf. 97590377 |
| Ordfører Toralf Heimdal | Tlf. 95081111 |
| Leder psykososialt kriseteam Hege Hammer | Tlf. 96634190 |
Informasjon om jodtabletter
Jodtabletter kan gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker. Tablettene skal bare tas etter råd fra myndighetene.
Det er spesielt viktig at barn og unge under 18 år, gravide og ammende tar jodtabletter. De har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Det kan i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år, mens de over 40 år har svært liten risiko for å kreft i skjoldbruskkjertelen, og trenger ikke ta jodtabletter. Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger ikke ta jodtabletter.
I Bardu kommune har vi jodtabletter på lager til barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Disse blir delt ut hvis det skulle bli behov for det.
Jodtabletter kan ellers kjøpes reseptfritt på apotek.
Du kan lese mer om jodtabletter på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Ha brannøvelse hjemme
En bolig blir overtent på fire minutter og du må redde deg ut raskt. Med jevne brannøvelser er både små og store forberedt om alarmen går.
Tips til brannøvelsen hjemme:
- Før dere starter øvelsen, avtal en fast møteplass utenfor huset som det er lett for alle å huske. Det kan for eksempel være ved flaggstanga eller epletreet.
- Sørg for at rømningsveger er lett tilgjengelige, og at alle dører og vinduer lett kan åpnes fra innsiden.
- Små barn trenger hjelp av voksne for å komme seg ut. Om det er flere voksne og barn i husstanden, må de voksne avtale seg imellom hvem som tar seg av hvilke barn.
- Større barn kan lære å komme seg ut på egen hånd, og ringe nødnummeret 110.
- Når røykvarsleren piper, se til at alle som er i huset blir varslet. Hjelp hverandre undervegs. Tell og sjekk at alle har kommet seg ut til den avtalte møteplassen.
Råd til bedrifter og næringsliv
Som næringslivsleder eller bedriftseier anbefales det å se på rutiner ved større kriser og katastrofer. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har en veileder som gir praktiske råd til virksomheter om å opprettholde produksjonen av varer og tjenester ved alvorlige hendelser.
Veilederen gir ikke ferdige løsninger, men innspill til problemstillinger som bør diskuteres og forslag til mulige tiltak. Hver enkelt virksomhet må selv vurdere utfordringene, og hvilke tiltak som er mest relevante.
Du finner veileder i kontinuitetsplanlegging på DSBs nettsider.
Egenberedskapsuka
Det viktigste innholdet i Egenberedskapsuka er rådene som ligger på sikkerhverdag.no/egenberedskap.
Brosjyre -bokmål
Brosjyre -nordsamisk
Brosjyre -engelsk
Tilfluktsrom
Tilfluktsrom er bygget for å kunne gi vern for befolkningen, slik at de kan søke tilflukt i en beredskapssituasjon.
I Bardu kommune er det til sammen 14 tilfluktsrom, hvor et av disse er offentlig. I lokalene til brannstasjonen. Her er det 459 plasser tilgjengelig. I resterende 13 private tilfluktsrom har Bardu kommune 1339 plasser. Disse er fordelt på blant annet kommunehuset, barduhallen, skoler og Barduheimen.
Når brukes tilfluktsrom?
Tilfluktsrom vil bare bli tatt i bruk hvis det oppstår helt spesielle, alvorlige hendelser, for eksempel krig. Når det blir behov for å evakuere til tilfluktsrom, vil befolkningen bli varslet.
Mange typer katastrofer og alvorlige hendelser krever beredskap, men sjelden egne tilfluktsrom. Du er godt beskyttet i ditt eget hjem hvis du har forberedt deg.
