Allsidig sammensetning av utvalgene
Valgstyret søker kandidater som er samfunnsengasjerte og som ønsker å bistå domstolene i å ivareta det viktige prinsippet om rettssikkerhet.
Det følger av domstolloven § 67 at meddommerutvalgene skal ha en allsidig sammensetning. Meddommerne skal derfor i størst mulig grad gjenspeile kommunens befolkning.
Vi ønsker mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn, kultur og funksjonsnedsettelse. Den som velges til meddommer kan regne med å bli innkalt én til tre ganger i året. En sak kan vare fra en halv dag til å strekke seg over flere uker.
Kommunestyret/fylkeskommunen vedtar hvem som velges til meddommere.
Slik søker du
Send epost til postmottak@bardu.kommune.no innen 15. mars 2024, hvis du ønsker å bli valgt til meddommer eller foreslå andre til vervet.
Disse opplysningene trenger vi om deg som vil bli meddommer:
- fullt navn
- adresse, postnummer og sted
- postadresse dersom den ikke er den samme som bostedsadresse
- fødselsdato (dd.mm.åååå)
- mobiltelefonnummer
- epostadresse (privat)
- yrke (utdannelse)
- stillingstittel (nå)
For skjønnsmedlemmer og jordskifte-meddommere trenger vi i tillegg følgende opplysning:
- Hva er du særlig kyndig i?
Jordskifteretten gir følgende eksempler på fagkompetanse:
- gårdbruker
- skogbruker
- entreprenør
- arealplanlegger
- eiendomsmegler
- veg/vegplanlegging
- regnskap
- takst av eiendom/bygg
- offentlig ansatte
Lista er ikke utfyllende.
Husk å:
- huke av for hvilke verv du er interessert i - den eneste kombinasjonen som ikke er tillatt, er å være meddommer i både tingretten og lagmannsretten på samme tid
- oppgi hvilken relevant kunnskap/erfaring du har hvis du vil være jordskiftemeddommer eller skjønnsmedlem
Er det noe du lurer på så kan du sende en epost til postmottak@bardu.kommune.no
Hva er en meddommer?
Meddommer (lekdommer) er en ikke juridisk utdannet person som sammen med en fagdommer er med på å ta avgjørelser i rettssaker. Som meddommer kan du regne med å bli innkalt fra én til tre ganger i året, etter tilfeldig uttrekning. De fleste rettssaker varer fra én til tre dager, men enkelte saker kan vare lengre.
Et viktig prinsipp i det norske rettssystemet er at man skal dømmes av sine likemenn. Meddommere har en viktig funksjon når domstolene behandler og avgjør rettssaker. Meddommere deltar i straffesaker i tingrettene og lagmannsrettene, og bidrar til å vurdere om den tiltalte er skyldig og hva slags straff vedkommende eventuelt skal få. Meddommere i jordskifterettene kan delta i behandlingen av rettsfastsettende eller rettsendrede saker som gjelder fast eiendom. Meddommerne bidrar til å sikre den demokratiske forankringen for domstolenes arbeid, og bygger opp under domstolenes tillit i samfunnet.
Meddommere blir valgt for en periode på fire år.
Vervet som meddommer er en samfunnsplikt, som du vanligvis får fri fra jobb for å utføre. Det gis godtgjørelse/erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.
Din bakgrunn
Meddommere til lagmannsretten og tingretten:
Det er ikke noe krav til meddommerens faglige bakgrunn. Dette fordi en tiltalt skal "dømmes av sine likemenn".
Du kan lese mer om rettssystemet på nettsidene for meddommere.
Kommunen skal velge meddommere til tre ulike utvalg:
- Meddommere til lagmannsretten – ett utvalg for kvinner og ett for menn, jf. domstolloven § 64
- Meddommere til tingretten – ett utvalg for kvinner og ett for menn, jf. domstolloven § 65
- Meddommere til jordskifteretten – ett utvalg med like mange kvinner og menn, jf. jordskifteloven § 2-5
Meddommere til jordskifteretten:
Det er ønskelig at meddommere som velges til jordskifteretten har kunnskap og/eller erfaring i jord- og skogbruk.
Kommunen skal også fremme forslag til skjønnsmedlemmer som velges av fylkeskommunen.
Skjønnsmedlemmer
Skjønnsmedlemmene (tidligere kalt skjønnsmenn) er en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av, eller rettigheter i fast eiendom.
Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønn kan også brukes i forbindelse med erstatning etter naturskade. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere. Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene.
Hvis du ønsker å stille som skjønnsmedlem må du i tillegg ha særskilt kompetanse innen fagfelt som:
- verdifastsettelse
- bruk og drift av fast eiendom
- plan- og reguleringsprosesser
- bygg- og anleggsvirksomhet
- økonomi
- revisjon og regnskap
Derfor behøver valgutvalget informasjon om yrke og utdanning, for dem som foreslås.
Hvem kan bli meddommer?
Domstolloven § 70 stiller generelle krav til den som skal velges til meddommer: Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrige være personlig egnet til oppgaven. I tillegg må vedkommende
1. være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start,
2. ikke være fradømt stemmeretten i offentlig anliggender,
3. ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,
4. stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og
5. være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.
Det er et vilkår at du har tilstrekkelige norskkunnskaper.
Du kan ikke bli valgt dersom du
- er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, er varig utelukket fra vervet som meddommer.
- er idømt ubetinget fengsel i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig.
- er idømt betinget fengselsstraff, uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig.
- har fått bøtestraff for lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år. Dette regnes fra da boten ble vedtatt eller dommen ble rettskraftig. Forenklede forelegg omfattes ikke.
- har fått betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Utelukkelsen gjelder i 10 år (domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt å idømme straff).
- er idømt samfunnsstraff blir utelukket i 15 år. Tidspunktet regnes fra da dommen ble rettskraftig hvis den subsidiære fengselsstraffen er mindre enn ett år. De som er idømt en subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år, er utelukket for alltid.
Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere:
- stortingsrepresentanter og vararepresentanter
- statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved statsministerens kontor
- fylkesmenn og assisterende fylkesmenn
- utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene
- ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen
- ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen (inkludert styret)
- ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
- praktiserende advokater og advokatfullmektiger
- kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget
Lovens generelle krav er at en meddommer skal ha tilstrekkelige norskkunnskaper og være personlig egnet til oppgaven. Den som oppnevnes kan ikke være straffedømt.
Utvalgene skal være sammensatt slik at de representerer et gjennomsnitt av befolkningen.
Du kan lese mer om hvem som kan velges på Norges domstoler sine nettsider.
Særlig om krav til meddommere i jordskifteretten
Det følger av jordskifteloven § 2-5 at meddommere til jordskifterettene skal velges etter reglene om valg av meddommere i domstolloven. Dette innebærer at reglene om valg og valgbarhet som er nevnt under punktene 1.2 og 1.3 også gjelder for jordskiftemeddommere. I tillegg til de generelle kravene, stilles det et særlig krav om at jordskiftemeddommere skal være «kunnige i saker som jordskifteretten […] til vanleg har». Med «kunnig» menes det at meddommerne «har greie på, kjenner til eller veit noko om det saka gjeld»1 . For generell veiledning om hvilke typer kompetanse som typisk kan være relevant for jordskifterettene, se punkt 2.3 nedenfor om skjønnsmedlemmers kyndighet.
Medlemmene skal ha relevant kunnskap i saker som jordskifteretten behandler.
Lovverket stiller enkelte krav til hvem som kan velges til meddommer. Noen av kravene er:
- Du er folkeregistrert i Bardu kommune
- Du er minst 21 år og under 70 år ved valgperiodens start 1. januar 2025
- Du snakker og forstår norsk
- Du har helst alminnelig god digital kompetanse, slik at du effektivt kan benytte digitale verktøy som domstolene bruker i saksbehandlingen
- Du er statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene
Jordskifteretten etterspør meddommere med spesifikke typer kyndighet, knyttet til:
- fast eiendom, jord- og skogbruk
- verdsetting/taksering av fast eiendom
- jakt- og fiske og lignende
- det er nødvendig at den som velges jordskiftemeddommer er i alminnelig god fysisk form, og kan delta på befaringer i skog og mark i tilknytning til sakene
- jordskiftemeddommere kan på samme tid ha verv som enten meddommer i tingretten eller lagmannsretten
Rettigheter
Vervet som meddommer er en samfunnsplikt. Dette innebærer blant annet at du normalt får fri fra ordinært arbeid for å utføre vervet. Medfører vervet tapt arbeidsfortjeneste, får du erstatning for legitimert tap. Alle får dekket reise og diett etter satsene i staten. Pensjonister, studenter og lignende får 750 kroner per dag.
Du kan lese mer om økonomisk kompensasjon på
Hva skjer videre?
Når fristen er ute, settes alle de som har meldt sin interesse opp på en liste som legges fram for politisk behandling. Det er kommunestyret som skal bestemme hvem som blir meddommerne i perioden 2025-2028. Alle som har søkt vil uansett få et skriftlig svar.